![]()
28
| 4 | 2006
Klinisk Biokemi i Norden
i nærmere 400 undersøkte tilfeller som også er
undersøkt ved sekvensering. Figur 2 viser deteksjon
av en normalvariasjon (4956A>G) i
BRCA1
exon
16. Nesten halve den norske befolkningen er bærere
av denne variasjonen, som opptrer både i homo- og
heterozygot form. I tillegg er det flere kjente, men
sjeldnere, normalvariasjoner i samme exon, bl.a.
5075G>A som er funnet i ca 3% av de undersøkte
tilfellene. Alle kjente variasjoner detekteres ved at
de gir ulik mobilitet i gelbaserte systemer, noe som
også gjør det mulig å skille wild type fra homozy-
gote variasjoner samt ulike kombinasjoner av disse
variantene.
For screening av større exons (eks.
BRCA1
exon 11
og
BRCA2
exon 10 og 11) er PTT en effektiv metode
som påviser mutasjoner som fører til for tidlig stopp i
proteinsyntesen. Metoden er fortsatt mye brukt, men
ulempen er at den er mest sensitiv ved innkorpore-
ring av radioaktivt merkede aminosyrer i protein-
syntesen. Figur 3 viser mutasjonsscreening i
BRCA1
exon 11, med påfølgende sekvensering for eksakt
mutasjonspåvisning. Ved denne analysen undersøkes
ca 1500 bp genomisk sekvens. Ulempen ved metoden
er at missensemutasjoner ikke detekteres samt at
små in frame delesjoner eller insersjoner kan være
vanskelige å påvise.
I tillegg til enkeltmutasjoner kan årsaken til for-
høyet kreftrisiko være assosiert med større genom-
(Fortsat fra side 27)
Figur 3
Mutasjonsscreening i BRCA1 exon 11 med PTT. (a) Separasjon av tolv individuelle pasientprøver i SDS-PAGE gel med
to positive kontroller for kjente mutasjoner. En mutasjon er påvist i pasientprøven i lane 1. (b) Sekvensering av aktuelt
område og påvisning av den aktuelle mutasjonen på gennivå. (c) Proteineffekten av 2470delCGTTACT er stopp i pro-
teinsyntesen i kodon 789.
