![]()
24
| 4 | 2006
Klinisk Biokemi i Norden
Brystkreft er den kreftformen
som rammer flest kvinner hvert
år, og tilnærmelsesvis vil én av
åtte (12,5%) kvinner i den vest-
lige verden utvikle brystkreft i
løpet av livet. Dette er også en
av de vanligste dødsårsakene,
bare slått av hjerteinfarkt og
lungekreft. Eggstokkreft repre-
senterer den syvende hyppigste
kreftformen i verden (livstidsrisiko på 1,8%), og der
de nordiske landene har den høyeste forekomsten
av eggstokkreft i verden [
1
]. I Norge er brystkreft
den vanligste kreftformen blant kvinner i alders-
gruppen 30-54 år (37-38%) med eggstokkreft på
4.-5. plass (5-6%).
Kreft er ikke betraktet som en arvelig sykdom
fordi langt de fleste tilfeller av kreft, kanskje så
mye som 80-90%, forekommer hos personer uten
familiehistorie for sykdommen. Uansett, en positiv
familiehistorie for bryst- og/eller eggstokkreft er
den viktigste kjente risikofaktoren for å utvikle
sykdommene, selv om genetisk predisposisjon bare
påvises i 5% av krefttilfellene.
De fremtredende trekkene ved familiær, versus
sporadisk, bryst- og eggstokkreft er kreftsykdom
tidligere i livet samt hyppig bilateral sykdom. I til-
legg er det vist en moderat risiko for prostatakreft,
kreft i bukspyttkjertelen samt en relativt hyppig
forekomst av brystkreft blant menn [
2
].
De to genene,
BRCA1
lokalisert til kromosom-
region 17q21 og
BRCA2
lokalisert til 13q12.3,
er identifisert å være årsak til arvelig bryst og
eggstokkreft [
3;4
]. Kimbanemutasjoner i disse to
genene er antatt å utgjør så mye som 6-7% av alle
tilfellene av brystkreft og 10% av alle tilfellene
av eggstokkreft. Tallene varierer betydelig mellom
populasjoner, der etnisitet og geografisk tilhørighet
Gentesting for arvelig bryst- og eggstokkreft
Merete Bjørnslett
Seksjon for molekylærgenetikk, Avdeling for medisinsk genetikk, Rikshospitalet
– Radiumhospitalet HF, Oslo
E-post: m.p.bjornslett@medisin.uio.no
er av stor betydning. F.eks. er 30-35% av Ashkenazi
jødiske brystkrefttilfeller før fylte 40 år relatert til
mutasjoner i
BRCA1
eller
BRCA2
[
5;6
], mens muta-
sjonsprevalensen i Sverige er ca. 9% [
7
].
Den detaljerte biologiske funksjonen for
BRCA1
og
BRCA2
er fortsatt uklar men begge proteinene
synes å ha flere ulike funksjonelle domener. De
er involvert i viktige signalveier for gjenkjenning
av DNA skade, reparasjon av dobbelttrådbrudd
(DSB), sjekkpunktskontroll, transkripsjonsregulering
og kromatin remodellering [
8;9
]. Celler som mang-
ler disse proteinene har bl.a. feil i reparasjonen av
dobbelttrådbrudd ved at prosessen med homolog
rekombinasjon ikke fungerer som den skal. Denne
prosessen er antatt feilfri, og alternativet for cellen
er da mer skadeutsatte mekanismer (ikke-homo-
log rekombinasjon, ’end joining’ og annealing av
enkelttråder) som er potensielt mutagene og som
kan gi delesjoner ved bruddpunktene. Slike feil
i DNA reparasjonen vil kunne føre til genomisk
instabilitet og på den måten være en underliggende
faktor for predisponeringen for kreftsykdom som
følger loss-of-function mutasjoner i
BRCA1
og
BRCA2
[
8;9
].
Kreftutvikling er en flertrinnsprosess der kim-
banemutasjoner i
BRCA1
og
BRCA2
er startpunkt
for utviklingen av bryst- og/eller eggstokkreft. De
påfølgende hendelser som er nødvendig for kreftut-
viklingen er fortsatt uklar, likeledes årsaken til at
mutasjoner i
BRCA1
og
BRCA2
primært predispo-
nerer individer til å få bryst- og eggstokkreft.
Gentesting for mutasjoner i
BRCA1
og
BRCA2
I Norge er gentesting regulert av Lov om human-
medisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologi-
loven), og gentesting kan kun foregå i institusjoner
som er godkjent for dette. I Norge er Rikshospitalet
– Radiumhospitalet ett av fem godkjente sykehus.
