![]()
18
| 4 | 2006
Klinisk Biokemi i Norden
(Fortsat fra side 17)
Forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller. Etter 6 år leverte
han inn avhandlingen sin, som bestod av et sup-
plement med fem artikler, en av dem; ”Isolation of
mononuclear cells and granulocytes from human
blood”. Han var tilknyttet avdeling for toksikologi,
FFITOX helt frem til 1998. I dag arbeider han ved
Institutt for medisinske basalfag, Avdeling for
fysiologi, Universitetet i Oslo.
Dompa
Ved FFITOX, også kalt ”Dompa” (som beskriver
hvordan det så ut der avdelingen var plassert
like ved flyplassen på Kjeller), startet Bøyum sitt
arbeid for å separere blodceller tilbake i 1961.
Utgangspunktet var å utvikle en metode for separe-
ring av benmargceller, som kunne brukes eksperi-
mentelt ved benmargstransplantasjon. På den tiden
var dette relevant i forbindelse med stråleskader
etter atomangrep. Tanken var å utvikle metoder
for isolering av lymfocytter for å kunne studere
immunreaksjoner ved benmargstransplantasjon De
første to årene var det likevel, til tross for fiffige
gradienter og utallige timer ved mikroskopet, ikke
mulig å rense lymfocyttene. Bøyum konstruerte
endatil sin egen ”monstersentrifuge”.
Gjennombrudd
Fremgangen startet når Bøyum skiftet materiale i
gradienten og benyttet røntgen kontrastvæske, noe
som gjorde det enklere å justere tetthet og osmo-
laritet. For å lette arbeidet gikk han også over fra å
benytte benmarg til å bruke blod som utgangspunkt
for rensingen. Gjennombruddet kom en gang da han
var ferdig med å forberede gradienten og en kol-
lega benyttet sentrifugen. Mens Bøyum ventet noen
minutter på at sentrifugen skulle bli ledig oppdaget
han at de røde blodcellene startet å aggregere og
falt til bunnen (kollegaen som benyttet sentrifugen
mener fortsatt at han burde vært kreditert for denne
oppdagelsen). Dermed fortsatte han å observere hva
