![]()
16
| 4 | 2006
Klinisk Biokemi i Norden
Norges mest siterte artikkel er publisert i SJCLI
Tor-Arne Hagve
Scandinavian Journal of Clinical and Laboratory Investigation
E-post: tor-arne.hagve@rikshospitalet.no
I den påfølgende artikkel i dette
heftet (1) bekreftes det vi visste
om at Arne Bøyums artikkel om
separering av blodceller (2) er den
mest siterte artikkel i SJCLI. At
denne artikkelen også er Norges
mest siterte artikkel gjennom alle
tider og innen alle fagområder
med ca 24000 siteringer er imid-
lertid nytt. For redaksjonen i
SJCLI er dette gledelig og kanskje nyttig fordi det
skaper fokus på tidsskriftet, men er det en tilfeldig-
het at nettopp SJCLI ble valgt? Selv om mangfoldet
av tidsskrifter innen vårt fagområde var mindre i
1968 enn i dag var det likevel en rekke tidsskrifter
som kunne passe for dette arbeidet. Artikkelen er en
av fem med Bøyum som eneste forfatter, samlet i
et Supplement med tittel ”Separation of leucocytes
from blood and bone marrow”. Supplementet består
kun av disse fem artiklene. I lys av dette må vi vel
anta at SJCLI var et bevisst og gjennomtenkt valg for
denne nå så berømte publikasjon.
For å sette denne begivenheten inn i en inter-
nasjonal sammenheng er det naturlig å ta frem ver-
dens mest siterte artikkel, nemlig Oliver H. Lowrys
arbeide om metode for proteinkvantitering, publisert
i Journal of Biological Chemistry i 1951 (3). Ved siste
opptelling var denne artikkelen sitert ca 250.000
ganger! Et raskt tilbakeblikk på Lowrys produksjon
viser at dette er den første av hans publikasjoner som
finnes i de kjente databaser (PubMed, Medline). Han
har imidlertid før dette publisert flere artikler som
omhandler metodeforbedringer, med spesiell fokus
på å redusere prøvevolumet, for analyser som askor-
binsyre, vitamin A og alkalisk fosfatase (4-6). Det
har ikke vært mulig å oppspore tidligere arbeider om
kvantitering av proteiner fra Lowrys hånd i tiden før
braksuksessen i 1951. Det er her snakk om en metode
som er nyttig, som kom til riktig tid og som altså
brukes nærmest uendret etter 55 år. Lowrys metode
er en forbedring av en metode som første gang ble
beskrevet i 1922 (7).
Det er et tankekors, dog kanskje ingen overraskelse
at det er arbeider som beskriver nye metoder som
er på siteringstoppen? Det er kanskje viktig å stille
spørsmålet om det er de mest betydningsfulle forsk-
ningsresultater som blir mest sitert. Kanskje er det
slik at arbeider hvor metodene anvendes er vel så
vitenskapelig viktige og at siteringshyppighet nød-
vendigvis ikke er et godt mål på forskningskvalitet?
Det har de siste årene vært mye fokus på site-
ringshyppighet og impact factor, ikke minst brukt
som mål på forskningskvalitet. I den sammenheng er
det interessant at det er betydelige forskjeller mellom
de nordiske land når det gjelder siteringshyppighet.
Situasjonen kan kort og godt oppsummeres slik;
”norske forskere publiserer mindre enn svenske,
danske og finske, og blir minst sitert” (8). Fra et norsk
