![]()
29
| 4 | 2006
Klinisk Biokemi i Norden
(Fortsætter side 30)
iske forandringer i genene. Slike endringer vil ikke
standard PCR baserte metoder detektere, da en ikke
nødvendigvis vil vite hvor mange DNA kopier en
analyserer dersom det ikke påvises heterozygosi-
tet i den undersøkte sekvensen. MLPA er i økende
grad tatt i bruk der det ved andre metoder ikke er
påvist mutasjoner. Metoden påviser kopinummer av
de undersøkte sekvensene, f.eks. ”loss or gain” av
hele exons (se Figur 4), og et stadig økende antallet
publikasjoner viser at slike genomiske forandringer
er assosiert med sykdom.
Det vil alltid være usikkerhet knyttet til alle meto-
der i forhold til påvisningsgrad av ulike variasjoner.
Fordelen med hurtige og kostnadseffektive screen-
ingsmetoder er at en unngår mer tidkrevende og
kostbar sekvensering. I mange tilfeller vil sekvense-
ring likevel være aktuelt for individer der mutasjoner
ikke påvises men en vil likevel spare tid og ressurser
i forhold til de som blir funnet og karakterisert ved
andre screeningsmetoder.
Seksjon for molekylærgenetikk ved Rikshospitalet
– Radiumhospitalet HF tilbyr i dag hurtigtesting for
kjente mutasjoner i
BRCA1
og
BRCA2
samt full
mutasjonsutredning i
BRCA1
etter nærmere avtale.
Full mutasjonsutredning i
BRCA2
samt MLPA ana-
lyser for begge gen er under utvikling og vi håper å
kunne tilby dette i løpet av kort tid.
I tillegg til utredninger assosiert med arvelig
bryst- og eggstokkreft, tilbys det også full muta-
sjonsutredning for Cowden Syndrome (Bannayan-
Riley-Ruvalcaba Syndrome og Proteus Syndrome)
ved mutasjonsutredning i
PTEN
samt Li-Fraumeni
Syndrome ved full utredning i
TP53
. En mer detaljert
oversikt over seksjonens testpanel finnes på http://
www.radiumhospitalet.no/.
Figur 4
BRCA1 MLPA analyse av tre pasientprøver. Nummerering nederst i figuren refererer til BRCA1 exons som detekteres av
hver MLPA probe. Exon 11 analyseres i to fragmenter på grunn av størrelsen. ”C” indikerer kontrolltopper fra amplifi-
sering av prober lokalisert til andre kromosomer. Profilene er laget ved at resultatet fra de individuelle prøvene er lagt
oppå et wild type resultat og det fremgår derved en halvering av signalet der hele exons er deletert (lys grå for wild
type og mørk grå for muterte prøver); (a) Delesjon av exons 1a, 1b og 2 (exons 1a og 1b er ikke-kodende); (b) Delesjon
av exon 20; (c) Delesjon av exons 18 og 19 (Montagna, M. et al, 2003).
