![]()
14
Klinisk Kjemi i Norden 4, 2002
Debatt
Ansvarlig: Tor-Arne Hagve (tor-arne.hagve@rikshospitelet.no)
Referenser
1 Gerstein HC, Mann JF, Yi Q, Zinman B, Dinneen
SF, Hoogwerf B, Halle JP, Young J, Rashkow A,
Joyce C, Nawaz S, Yusuf S; HOPE Study Investi-
gators. Albuminuria and risk of cardiovascular
events, death, and heart failure in diabetic and
nondiabetic individuals. JAMA (2001) 286: 421-426.
2 Tencer J, Thysell H, GrubbA: Analysis of proteinuria:
reference limits for urine excretion of albumin,
protein HC, immunoglobulin G, k- and l-immunore-
activity, orosomucoid and a1-antitrypsin. (1996)
Scand J Clin Lab Invest 56: 691-700.
3 Kouri T, Fogazzi G, Gant H, Hallander H, Hofmann
W, Guder WG, editors. European Urinalysis Guide-
lines. Scand J Clin Lab Invest (2001) 60; Suppl 231.
uppegående subjektivt friska personer, som
besöker en vårdcentral och ibland har med sig
korrekt insamlad morgonurin. För denna situa-
tion finns relativt tillförlitliga referens/besluts-
värden uttryckta som mg/mmol kreatinin ej
endast för albumin utan också för andra speci-
fika proteiner. De referensområden, som Equalis
expertgrupp i samråd med professor Christian
Berne, ordförande i Svensk Förening för Diabe-
tologi rekommenderar, är hämtade från en popu-
lation av vuxna friska uppegående personer,
som lämnat stickprov av såväl morgonurin som
urin kastad under förmiddagstid (2,3). Värdena
visar acceptabel överensstämmelse med andra i
litteraturen angivna motsvarande värden.
Differensialtelling av leukocytter er kanskje en
større medisinsk faglig utfordring enn mange av
de rent tekniske analysemetodene. Tellingene
gjøres både maskinelt og manuelt, to helt forskjel-
lige metoder. Manuelt gis det i tillegg til de rene
tellingene vurdering av celletyper, modningsgrad
og tilstand i forhold til alder (holdbarhet) og dette
stiller spesielle krav til personalets kompetanse.
Dette, og ikke minst det forhold at det er vanskelig
å finne sporbare kalibratorer og kontroller gjør
det mer komplisert å akkreditere celletellinger
enn vanlige klinisk kjemiske analyser.
Vi tror det er viktig at fagmiljøet engasjerer seg
for å gi føringer i forhold til hva som er god og
riktig kvalitetssikring av celletellinger, både
automatisert og manuell, og hva som skal til for å
oppfylle akkrediteringskravene.
Noen forhold må avklares:
• Akkreditering av maskinell og manuell metode
hver for seg eller sammen.
• Sporbarhet for begge metoder.
• Bruk av kommersielt materiale kontra pasient-
blod som kontrollmateriale ved maskinell
differensialtelling.
• Intern kontroll til manuell differensialtelling.
• Kvalitetskriterier ved manuelle tellinger (antall
utstryk, celler og personer pr. pasient).
• Hvordan forholder man seg til instrumentenes
meldinger og flagging, samt patologi
• Kompetanse hos personalet.
• Problemstillinger ved usikker klassifisering av
celler
Hvilken erfaringer og hvilke tanker har man
i Norden til akkreditering av celletellinger?
Akkreditering av hematologiske celletellinger
Sissel Strand (sstrand@furst.no)
Fürst Medisinsk Laboratorium, Søren Bullsvei 25, 1051 Oslo
