vis av de mest erfarne innen et fagfelt. De få
systematiske unders0kelsene som er gjort på dene
området, tyder på at de mest samvittighetsfulle og
grundige vurdererne er relativt unge kolleger
(under 40 år) som er godt teoretisk skolerte
(s::erlig i epidemiologi og statistikk), arbeider ved
velrenommerte institusjoner og gjeme er person–
lig kjente av redakt0ren (15, 16).
Mange tidsskrifter har omfattende registre over
mulige vurderere og noen evaluerer også syste–
matisk kvaliteten av de vurderinger som gj0res.
Som eliers i livet f0rer en god innsats gjerne til at
man blir spurt igjen. Gjennomsnittsvurdereren får
oppdrag fra 4-5 ulike tidsskrifter (14).
Selve utvelgelsen av vurderere er for 0vrig et av
de minst unders0kte og dårligst kartlagte elemen–
ter i hele peer review-prosessen.
Åpen eller anonym vurdering?
Vanligvis er forfatterens identitet kjent av vurder–
erne, mens vurdererne er anonyme overfor
forfatteren. Det er imidlertid gjort en rekke fors0k
med maskering av forfatternavnene for å se om
dette påvirker kvaliteten av vurderingene
(15).
Hensikten er blant annet å forhindre at ber0mte
forfattere eller forfattere fra kjente institusjoner
tilgodesees.
I
praksis er det vanskelig å foreta
slike maskeringer fordi vurdererne ofte vet hvem
som arbeider med ulike forskningsprosjekter og
fordi institusjoner og forskningsmilj0er kan
avsl0res av mange detaljer i et manuskript.
Tilsvarende er det fareslått å avdekke vurderer–
nes identitet overfor forfatterne ved å be dem
signere sine vurderinger i et håp om at dette i h0y–
ere grad skal ansvarliggj0re den enkelte og 0ke
kvaliteten av vurderingene.
I
virkeligheten synes verken en maskering av
forfatterne eller en identifisering av vurdererne å
bety noe for kvaliteten av de vurderingene som
gj0res (17-19).
styrker
og
svakheter
All vurdering av manuskripter er i virkeligheten
en h0yst subjektiv virksomhet. I en vitenskapdig
verden som tilstreber objektivitet er det i seg selv
et problem.
Det vanskeligste ved å evaluere peer review–
systemet er å finne egnede kriterier for kvaliteten
av en medisinsk artikkel og derved et verkt0y for
åmåle effekten av hele vurderingsprosessen (20).
KliniskKjemi
i
Norden
J,
2000
Målet er selvsagt at peer review skal h0yne
kvaliteten på det som publiseres. De fleste redak–
t0rer opplever at eksterne vurderinger gj0r den
redaksjonelle behandlingen av manuskripter
enklere, og er takknemlige for den hjelp som de
faglige vurdererne gir. Derfor bruker de ord–
ningen. Et fors0k fra Nederlands Tijdschrift voor
Geneeskunde viser at 98 lesere som ble presentert
for 50 artikler, vurderte 14 av 23 kvalitetskriterier
som forbedret etter en peer review-prosess
(21).
Synet blant forfatterne er noe mer blandet. En
unders0kelse fra Journal of Clinical Allesthesia
viste, ikke overraskende, at forfattere som fikk
sine manuskripter akseptert, var langt mer tilfreds
med peer review-prosessen enn de som fikk sine
manuskripter refusert (22).
Peer review forsinker utvilsomt publiseringen,
og ordningen er kritisert både for å v::ere kostbar
og byråkratisk. Noen kritikere hevder dessuten
at systemet kan hindre viktig informasjon i å nå
leserne, og at nytenkning og innovasjoner er
s::erlig utsatt (23). Det er påvist en rekke bias i
peer review-prosessen, og den viktigste er kan–
skje vurderernes tendens til å prioritere artikler
med et positivt funn (24). Foruten å hindre for–
fattere av såkalte negative unders0kelse i å få
sine arbeider publisert, kan dette også skape
betydelige skjevheter i den totale "kunnskaps–
banken" og f0re til at legernidler og behand–
lingsmetoder blir anbefalt på tvilsomt grunnlag.
Av s::erlig interesse for nordiske forfattere er en
mulig diskriminering på geografisk og språklig
grunnlag (24). En sammenlikning av vurdering–
ene av det samme manuskriptet på henholdsvis
et skandinavisk språk og engelsk viste at vurde–
rerne anså den engelske versjonen å v::ere av
h0yere vitenskapelige kvalitet enn den skandi–
naviske
(25).
Fremtiden
Organiseringen og gjennomf0ringen av peer
review-systemet i vitenskapelige tidsskrifter har
v::ert påfallende uendret gjennom flere hundre
år.
Sannsynligvis står st0rre endringer for d0ren, i
hvert fall av tre grunner:
F0r det f0rste har de siste ti års forskning på
peer review avdekket en rekke mangler ved
systemet (6-8). Problemet er at vi nå har bedre
dokumentasjon for ordningens svakheter enn
dens styrke (26).
21
