Peer review
- omstridt systemmed
få altemativer
MAGNENYLENNA
Tidsskrift for Den norske l:egeforening, Postboks
1152 Sentrum, N-0107 Oslo, Norge. E-post:
Nesten alle vitenskapelige tidsskrifter lar eks–
terne eksperter vurdere manuskriptene
f~r
det
avgj~res
om en artikkel skal publiseres eller ei.
Slik peer review er
innf~rt
mer av pragmatiske
enn prinsipielle grunner og praktiseres ulikt i
ulike tidsskrifter. De senere år er det satset mye
på en vitenskapetig evaluering av ordningen,
og det arbeides systematiskmed forbedringer.
Peer review-systemet ermed på å demokrati–
sere vitenskapelig publisering. Selv om syste–
met har sine åpenbare svakheter, er det som
med demokratiet for
~vrig:
det er vanskelig å
tenke seg bedre alternativer.
Et av de sikreste kjennetegn ved et vitenskapelig
tidsskrift er et system for kvalitetssikring av manu–
skriptene for publisering. Vanligvis toregår dette
ved at manuskriptet sendes til en eller flere perso–
ner utenfor redaksjonen som skal gjennomgå og
kommentere det. Dette systemet kalles på engelsk
'peer review'. Språklig indikerer dette at vurde–
ringen toretas av en jevnbyrdig, en likemann (peer
=
"an equal, ofthe same rank, value, quality, ability
etc." (1)). I virkeligheten toretas vurderingen som
regel av en ekspert med s:erlig kompetanse og
kyndighet på det aktuelle området. Mens 'peer
review' brukes som engelskspråklig betegnelse på
selve vurderingsprosessen, kalles den personen
som toretar vurderingen gjerne "referee, assessor,
reviewer, consultant, or adviser" (2). På norsk
brukes henholdsvis faglig vurdering og vurderer.
Historikk
En manuskriptvurdering av eksterne eksperter
fant tidvis sted allerede i de forste vitenskapetige
tidsskriftene som ble etablert (3). Men de neste
300 årene ble ordningen brukt usystematisk, og
det er forst etter Den annen verdenskrig at peer
KliniskKjemi
i
Norden
l ,
2000
review er blitt etablert som et fast system i de
aller fleste tidsskrifter (4). Introduksjonen av
dagens system skjedde ofte tilfeldig og forst og
fremst av pragmatiske grunner. Hensikten var
prim:ert ikke å sikre kvaliteten av de vitenskap–
elige artikler, men heller å lose praktiske probie–
rner i de tidsskriftredaksjoner som mottok flere
manuskripter enn de hadde kapasitet til å trykke
(4). Redaktörer som er tvunget til å velge blant et
okende arrtall manuskripter har behov for råd, og
slike råd kunne blant annet faglige konsulenter
utenfor redaksjonen gi (4).
Peer review-systemets moderne historie er bare
15 år og karakteriseres av forspk på å beskrive og
evaluere ordningen med vitenskapetige metoder.
Den tidligere redaktoren av BritishMedical Jour–
nal, Stephen Lock, publiserte i 1985 den forste
boken om peer review i medisinske tidsskrifter
(2). Året etter ble den forste internasjonale konte–
ransen om emnet annonsert (5), og The First
International Congress on Peer Review in Biome–
dical Publication ble arrangert i 1989. Senere er
det holdt ytterligere to slike konteranser og tre
spesialutgaver av JAMA som er utgitt i etterkant
av disse konferansene, inneholdermye dokumen–
tasjon om ordningen (6-8). En systematisk
gjennomgang av den vitenskapetige litteratur om
peer review-systemet i medisinske tidsskrifter
avdekker 146 originalartikler, hvorav 22 beskri–
ver prospektive studier (9).
17
