Utbredelsen av Internen, elektronisk publi–
sering og elektronisk korumunikasjon åpner nye
perspekriver også for peer review (10).
Dagens situasjon
Kunnskapen om hvordan peer review-systemet
egentlig praktiseres av ruedisinske tidsskrifter i
dag er begrenset. Eksplisine beskrivelser av ruti–
ner og regler for peer review finnes bare i halv–
parten av alle tidsskrifter som er indeksert iMed–
line (11). En sp0rreunders0kelse blant redakt0r–
ene av 293 tidsskrifter innen dermatologi, nevro–
logi, ortopedi og 0re-, nese- og halssykdommer
viste at gjennomsnittlig to av tre publiserte artik–
ler hadde gjennomgått en eller annen form for
peer review. Så å si alle spontant innsendte origi–
nalartikler hadde gjennomgått en slik vurdering,
mens andelen var lavere for oversiktsartikler og
langt lavere for bestilte bidrag.
Hva gjpr en vurderer?
De faglige vurdererne som gjennomgår og kom–
menterer etmanuskript fatter ikke beslutninger. De
er kun rådgivere overfor redaksjonen, og det er i
siste instans redakt0ren som besternmer om et
manuskript skal publiseres eller ikke. Vurdererne
blir vanligvis bedt om å uttale seg om artikkelens
originalitet, kvalitet og relevans for det tidsskrittet
den er innsendt til, og om å komme med en anbe–
faling ommanuskriptet b0r refuseres eller aksept–
eres for publisering, eventuelt etter omarbeidelse.
Den vanlige saksgangen for et manuskript er at
det f0rst klassifiseres og registreres i redaksjonen.
Avhengig av tidsskrittets stjijrrelse og ressurser
varierer så veien videre. I de st0rste ruedisinske
tidsskriftene med flere fulltidsansatte redaktjijrer
leses gjerne manuskriptene grundig i redaksjo–
nen, og en stor andel avmanuskriptene avvises på
bakgrunn av denne vurderingen (12). En rask
tilbakemelding fra et slikt tidsskrift betyr som
regel dårlige nyheter for forfatteren. De fleste
tidsskrifter, i srerdeleshet spesialtidsskrifter, har
imidlertid deltidsredaktjijrer som ikke har kapa–
sitet til en slik grundig manuskriptvurdering i
f0rste omgang.
De tidsskrifter som har flere redakt0rer, vii ha
et system for fordeling av manuskripter mellom
seg, og vanligvis vil den redakt0ren som får
ansvaret for behandlingen av et manuskript, også
vrere den som velger vurderer(e). Redakt0ren
20
leser i neste omgang både manuskriptet og de
eksterne vurderinger som er gjort av det, og
treffer en beslutning om manuskriptets skjebne,
eventuelt i samråd med andre i redaksjonen,
kanskje også i et mer formelt manuskriptmjijte der
alle anbefalte manuskripter veies opp mot hver–
andre og den spalteplass som er tilgjengelig.
Dersom konklusjonen er en anbefaling om revi–
sjon, kan det bli aktuelt med en ny runde hos
eksterne vurderere etter omarbeidelse.
De fleste tidsskrifter har utarbeidet en instruks
for sine vurderere og et skjema som den som gj0r
vurderingen blir bedt om å f0lge. De aller fleste
vurderere foretrekker å bruke et slikt skjema som
blant annet fungerer som en sjekkliste for å sikre
at de ulike aspekter virkelig blir gjennomgått. En
spjijrreundersjijkelse blant 156 vurderere i Norge,
Sverige ogDanmarkviste at 89% jijnsket en struk–
turert veiledning, og vurderingsskjemaer ble satt
st0rst pris på av de minst erfarne vurdererne (13).
En skikkelig vurdering av et manuskript tar tid.
Ulike unders0kelser viser at vurdererne bruker
gjennomsnittlig l ,4 til 2,4 timer per manuskript
(14). Likevel er det uvanlig at de blir betalt for
arbeidet. Kun noen av de st0rste (og mest velstå–
ende) tidsskrifter honorerer sine vurderere, i blant
i form av boksjekker eller prisreduksjon på tids–
skriftabonnement De st0rste tidsskriftene gj0r
gjerne forespjijrsler til patensielie vurderere f0r
manuskriptene sendes ut for vurdering, mens
mindre tidsskrifter ikke har kapasitet til dette og
sender selve manuskriptet ut sammen med
anmodningen. To eller tre ukers frist for opp–
draget er det vanlige, men denne fristen over–
skrides ofte - til merarbeid og forsinkelse for
redaksjonen og til ergrelse for forfatteren.
Valg av vurderere
Tidsskriftene har også ulik praksis når det gjelder
antall eksterne vurderere og hvordan utvelgelsen
av disse skjer. Detvanligsteer å velge to vurderere,
gjememed litt ulik bakgrunn for oppgaven. Valget
av nettopp to personer er en pragmatisk balanse
mellom behovet for en viss bredde i vurderingene
og de begrensede ressurser enhver redaksjonhar til
rådighet (15). Uansett antall vurderinger vii redak–
sjonen aldri "telle stemrner" når utfallet avgjjijres.
Det er alvoret i desvakheter sompåvises ogde inn–
vendinger som reises, som betyrmest.
De beste vurderingene gj0res ikke n0dvendig-
KliniskKjemi
i
Norden l, 2000
