Bestemmelse av fumarat, acetat, pyruvat, !ak–
tat, ascorbat, og gJutamin i cerebrospinalvreske
(CSF) på under lOmin. er også rapportert ved bruk
av CE (37).
Ved bruk av CE med indirekte UV-deteksjon
kan pyruvat, citrat, maJat, !aktat og acetoacetat også
enkelt besternmes i serum (38).
4.9.1 Metyl rnalon syre ( MMA)
Metyl rnalonsyre er et sensitivt mål for vitamin
B12 og folsyre- mangel, og forandringer i serum–
nivåer av MMA inntrer f0r forandringen i serum–
vitaminnivået. MMA nivåeter dramatisk 0kt hos
pasienter med den sjeldne sykdommen metylma–
lonsyreemi. MMA er en liten organisk syre med
dårlige Iysabsorberende egenskaper. For bestern–
ruelse av denne syren i serum hvor konsentrasjo–
nen er lav må derfor en derivatiseringsreaksjon
utf0res f!Z)rst.
På Haukeland Sykehus utf0res nå MMA analy–
ser rutinemessing ved bruk av CE (39), og Marsh
og Nutall har vist at CE er egnet for besternmeJse
av MMA i urin (40).
4.10 karbohydrater
De fleste karbohydrater er ikke ladet ved pH un–
der ca 12, og selv ved slike ekstreme pH verdier er
det en del karbohydrater som ikke ioniseres.
I
tillegg mangler de fleste sukkertyper kromoforer
egnet for direkte UV-deteksjon. Man skulle utfra
dette tro at karbohydrater ikke er spesielt egnet for
CE analyser. Det er allikevel vist av mange forsk–
jellige forskningsgrupper at bestemmelse av kar–
bohydrater meget vellykket kan utf!Z)res ved bruk
av CE (41).
Glucose står for den h0yeste konsentrasjonen
av enkle karbohydrater i serum, men andre sukke–
re og deres korresponderende alkoholer og syrer
er tilstede i lavere konsentrasjoner. Mange av kar–
bohydratene kan besternmes i serum med CE- in–
direkte UV (42,43). For direkte UV-deteksjon kan
karbohydratene derivatiseres med et UV absor–
berende reagens (se ref. 41). For å bedre selektivi–
teten benyttes også ofte borat i separasjonselek–
trolytten. Borat anionet danner stabile l: l komp–
lekser med cis-diolgrupper på sukkermolekylene.
50
4.11 steroider, 0strogener
Antall publikasjoner som beskriver CE analyser
av hormoner har 0kt mye de siste årene. Da dette
generelt er forbindelser med hydrofobe egenska–
per, er det stort sett MEKC metoder som er ut–
viklet.
Mange steroider, som kortison og !Z)strogener
kan besternmes ved bruk av MEKC ( SDS-micel–
ler) (44). Videre er separasjon av fritt og bundet
serum kortisol beskrevet (45,46). Andre eksemp–
ler er MEKC-separasjon av mange steroider, blant
disse kortisol , kortikosteron, kortison , progeste–
ron og testosteron på under
lO
min.(47), samt be–
stemmelse av !Z)stron, !Z)stradiol og !Z)striol i urin (48).
4.12 Aminosyrer
Analyser av aminosyrer kan vrer relativt kompli–
sert, da aminosyrer har store strukturelle likheter i
tillegg til at det som regel foreligger både basiske,
sure og n0ytrale aminosyrer i blanding. De fleste
biologiske pr!Z)ver inneholder i tillegg andre for–
bindelser med amino-grupper samt små peptider
som kan interferere med separasjonen.
CE vi i trolig ikke med det f0rste kunne konkur–
rere med kommersielle aminosyreanalysatorer som
i dag benyttes i det kliniske laboratoriet for rutine–
analyser, med det er vist en rekke eksempler på at
CE i spesialtilfeller kan vrere et godt alternativ (49).
Referanser
(l) Hjerten, S.,
Chromatog1: Rev.,
1967,
Rev. 9,
122-
219.
(2)
Yirtanen, R.,
Acta Polytech. Scand. Ch.,
1974, 123,
1-67.
(3)
Mikkers,
F.
E. P., Everaerts,
F.
M. , Yerheggen,
T.
P.
E. M. , J Chromatogr.
A
1979, 169,11-20.
(4) Jorgenson, J.
W. ,
og Lucas,
K.
D.,
Clin. Chem
1981 ,
27, 1551-1553.
(5)
Guzman, N.
A.,
Park, S. S., Schaufelberger, D., Her–
nandez, L. , Paez,
X.,
Rada, P., Tomlinson, A. J. , Naylor,
S.,
J. Chromatogr. B
1997,
697,
37-66.
(6)
Electrophoresis
1997, vol.lO.
(7)
J.Chromatogr. B
1997, vol. 697.
(8) Jellum, E.,
J. Capil. Electroph.
1994,
l ,
97-105 .
(9) Durrum, E.L., J.
Am.Chem. Soc.
1951 ,
73,
4875-
4880.
(lO) Anderson, N. L., og Anderson, N. G.,
Electropho–
resis
1991,12, 883-906
(Il) Chen,
F.
T. , Liu, C.M., Hsieh, Y.Z. , og Sternberg,
J.C. ,
Clin.Ch.em.
1991 ,37, 14-19
(12) Jolliff, C. R., og Blessum, C. R. ,
Electrophoresis
1997,
JO,
1781-1784.
Klinisk Kemi
i
Norden
2,
1998
