HPLC til CE benyttes generelt MEKC.
Vi kan da optimalisere separasjonen både ved å
forandre separasjonselektrolytten, men også ved å
justere konsentrasjonen av den mobile stasjamer–
fasen (f.eks. konsentrasjonen av SDS) . Skal
selektiviteten forandres i omvendt fase HPLC på
stasjomerfasenivå må som kjent analysekolonnen
byttes ut, og en kolonne med annen stasjonrerfase
benyttes med de kostnadene det medförer.
Det er altså enkelt og billig å optimalisere en
MEKC separasjon, og analysetiden er ofte kortere
enn tilsvarende analyser oppnådd ved omvendt fase
HPLC.
På tilsvarende måte kan optiske isomerer og
endo-exo isomere forbindelser separeres ved CE
ved tilsetning av forskjellige additiver som cykla–
dextriner til separasjonsbufferen.
3.2
Sammenlikning
CE
og
GC
En forutsetning for at forbindelser skal kunne ana–
lyseres med GC er at de er flyktige. En del små
forbindelser er flyktige, mens storparten av ana–
lyttene må derivatiseres for å bli flyktige nok for
GC-analyser.
Derivatiseringsreagenser er generelt kostbare,
i tillegg til at derivatiseringsprosedyren som så–
dan kan vrere tidkrevende.
Kravet om at analytten skal vrere flyktig förer
også til en molekylvektsbegrensning, og forbindel–
ser med molekylvekt höyere enn ca. 500 analyse–
res derfor vanligvis ikke med GC.
ForCE analyser er det ingen slike krav til ana–
lyttens fysikalske egenskaper, og teknikken kan
brukes til å analyserealt fra små uorganiske ioner
til höymolekylrere forbindelser som proteiner og
DNA fragmenter. selektiviteten oppnådd i CE vii
generelt vrere annerledes enn selektiviteten opp–
nådd i GC. Detteskyldes at vi i CE separerer ut fra
forbindelsenes ladningstetthet, hydrofobisiret el–
ler stereokjemi avhengig av sammensetningen av
separasjonsbufferen, mens i GC separeres for–
bindelser generett utfra forskjeller i kokepunkt.
4. Anvendelser i klinisk kjemi
Selv om prinsippet forCE har vrert kjent i mange
år, og kommersielle instrumenter har vrert på
markedet i l O år, er det forst i den siste tiden
46
teknikken begynner å finne sin plass i klinisk kjemi.
I det fölgende skal vi kort omtale noen av de
områder hvor CE trolig vii bli nyttet i pkende grad
i tiden fremover. For lesere som vii gå mer i dybden
henvises det til et spesialnummer i journalen
«Electrophoresis»(6), og et spesial nummer i J.
Chromatography B(7). Det kan også henvises til
en oversikts artikkel: CE in medical diagnosis(8).
4.1 Serumproteiner
Elektraforetisk separasjon av serumproteiner ble
fprste gang utfört i 1951 (9), og har i årene siden
fått en viktig plass i diagnostikk av en rekke til–
stander, for eksempel påvisning av monoklonal
komponent ved myelomatose. Papir var det för–
ste separasjonsmedium, etterfulgt av cellulose ace–
tat og agarosegel som dominerer i dag. På 70 tal–
Jet ble det introdusert mer hpyopplpslige metoder
som polyacrylamid gelelektroforese, SDS elektro–
forese og kombinasjonen av disse til höy opplös–
nings 2D elektroforese, som separerer 727 serum–
proteiner, som polypeptidkjeder( l0).
Ingen av disse metodene nyttes i rutine klinisk
kjemi , og fremdeles er det den klassiske elektro–
foresen som gir 8-lObånd av serum proteiner som
dominerer.
Tidlig på 90 tallet ble det vist at CE også kunne
nyttes til analyse av serumproteiner, og ga et mons–
ter som nrermest var identisk med klassisk elek–
troforese (Il). I 1996 ble det förste spesiallagede
CE instrument declisert til serum protein bestern–
ruelse lansert (Beckmann Paragon 2000). Dette
instrumentet har 7 parallelle kolonner med hver
sin tilhprende UV-detektor, og har en kapasitet på
40-50 analyser per time. Fordi UV deteksjon nyt–
tes, blir farging/avfarging unödvendig, og man får
direkte kvalitative og kvantitative resultater.
Flere studier (12, 13) samt egen erfaring viser
god overensstemmelse mellom klassisk elektrofo–
rese og CE analyse. Vi har imidlertid observert at
dersom et serum inneholder litt fibrinogen , vii dette
oppdages på agarose, men rnaskeres ved bruk av
CE (14).
CE kombinert med immunosubtraksjon er ve–
legnet til å identifisere monaklonale komponen–
ter, og her utnyttes fordelen med flere kolonner i
parallell. Serum tilsettes immobilisert anti-IgG,
anti-IgA, anti-IgM, anti-kappa og anti-lamda, og
Klinisk Kemi
i
Norden 2, 1998
