EOF
(+)
1.1
Micellar elektrokinetic chromatography,
MEKC.
For separasjon av n0ytrale forbindelser kan det til–
settes ladede miceller som SDS (sodium dodecyl
sulphate) til separasjonselektrolytten, og roicelle–
ne vii fungere som en mobil stasjonrerfase, se fig.3.
Separasjonssystemet kalles nå for
micellar elec–
trokinetic chroma tography
(MEKC). Sepa–
rasjonsprinsippet blir tilsvarende omvendt fase
HPLC, i det forbindelsene separeres utfra deres
hydrofobe/hydrofile egenskaper.
selektiviteten og elueringsrekkef0lgen i MEKC
vii som regel også stemme godt overens med re–
sultater fra omvendt fase HPLC.
En fordel ved bruk av miceller er at det mulig–
gj0r direkte injisering av vresker med h0yt protei–
ninnhold, slik som serum.
~~T~~~
L
~~
T
fl~ilil
L
~~L-
_T
___J_JI~L.-....J......L~I~I_L__.
Klinisk Kemi
i
Norden
2.
1998
(-)
Ulempen er at oppkonsentreringsteknikkene
som er utvikJet for fri sone elektroforese generelt
ikke er anvendbare for MEKC.
1.2 KapiHrer isotachoforese,
ciTP
I isotachoforese (ciTP), benyttes samme instru–
mentering som kapillrer elektroforese, men sepa–
rasjonen av forbindelsene skjer i et diskontinuer–
lig buffersystem bestående av en ledende ( L) og
en terminerende (T) elektrolytt. Pr0ven injiseres i
grensen mellom disse to l0sningene. En skjema–
tisk fremstilling av et isotachoforeseseparasjon er
vist i fig.4.
Som eksempel kan tas separasjon av tre katio–
niske forbindelser ( X, Y og Z).
Kapillreret og reservoarer ved - elektroden er
fylt med den ledende elektrolytten ( L). Den led–
ende elektrolyttens kationer må ha h0yere
mobilitet enn kationene som skal separeres,
og i tillegg må anionene i denne 10sningen
ha en tilstrekkelig bufferkapasitet i pH om–
rådet hvor separasjonen skal utf0res.
Reservoaret ved + elektroden er fy lt med
terminerende elektrolytt (T), og kationene i
denne elektrolytten må ha lavere mobilitet
enn kationene som skal separeres. Når spen–
ningen settes på (fig.4a), vii den kationiske
analytten med h0yest mobilitet (X) vandre
raskest, og de mere langsomt migrerende
analyttene (Y og Z) vii henge bak (fig.4b).
Fordi kationene i den ledende elektrolytten
(L) har h0yere mobilitet enn analyttene,
og sistnevnte vii derfor aldri migrere inn i
43
