L-sonen. Den terminerende elektrolytten (T) på sin
side inneholder bare kationer med Javere mobili–
tet enn analyttene, og kationene i T-sonen vii der–
for ikke kunne migrere inn i prll!vesonen . Prll!ve–
sonen blir på denne måten «låst fast» mellom den
ledende og den terminerende elektrolytten. For å
opprettbolde transporten av strll!m gjennom kapil–
lreret vii kationene i prll!vesonen separeres ytterli–
gere, inntil hver sone består av kun en type katio–
ner ( fig.4c). Det er nå oppnådd en Iikevekt, og
ingen videre forandringer vii skje i systemet. Alle
sonene i kapillreret vii nå vandre med samme has–
tighet tilsvarende hastigheten til kationene i den
ledende elektrolytten.
Den elektriske feltstyrken viseren trappeprofil
langs kapillreret (fig.4d).
For separasjon av anioner benyttes nll!yaktig det
samme prinsipp, menL-elektrolytten er nå i reser–
voaret ved+ elektroden og T-elektrolytten i reser–
voaret ved - elektroden.
1.3 Kapillrer isoelektrisk fokusering, ciEF
KapiHrer isoelektrisk fokusering ( ciEF) er begren–
set til separasjon av amfolyttiske substanser. For–
bindelsene separeres her ikke etter deres forskjell
i mobilitet som i de tidligere beskrevne tilfeller,
men utfra forskjell i isoelektrisk punkt (pi). Isoe–
lektrisk punkt er den pH hvor en amfolytt har null
netto Jadning.
Ved denne pH foreligger de fleste amfolyttene
som zwitterioner, det vii si at de både har en posi–
tivt og negativt ladet gruppe, og de vii da ikke
migrere ved påsetting av et elektrisk felt. Ved la–
vere pH enn deres pi vii de ha en netto + ladning
og migrere mot - elektroden, og ved pH over de–
res pi vii de ha en netto - Jadning og vandre mot+
elektroden. Separasjon av forbindelsene skjer ved
at det benyttes en Iinerer pH gradient gjennom ka–
pillreret. Denne pH gradienten oppnås ved at se–
parasjonselektrolytten består av amfolytter med pi
verdier fra lav til hll!y pH, som regel en blancting
av polyamino- polykarboksylsyrer. Når prll!ven
injiseres vii de amfolyttiske analyttene migrere til
de kommer til det pH området i kapillreret som
tilsvarer deres pi. De vil nå ha en netto ladning på
O,
og stopper derfor opp.
Det er mange likhetstrekk mellom isotachofo–
rese og isoelektrisk fokusering, og begge disse tek–
nikkene fll!rer til meget smale prll!vesoner og gir
44
også ofte god opplll!sning mellom toppene.
1.4 CEC- kapillrer elektrokromatografi
I kapillrer elektrakromatografi (CEC) benyttes
pakkede kapillrerer. Pakkematerialet som utgjll!r
stasjonrerfasen er et kromatagrafisk materiale
tilsvarende det som benyttes i omvendt fase HPLC,
f.eks . C-18 eller C-8. Til nå har teknikken vrert
preget av en del praktiske probierner forbundet med
å få et homogent pakkemateriale i så tynne kolon–
ner som benyttes i CE. CEC blir allikevel sett på
som en lovende teknikk for framtiden, spesielt
innen farmasll!ytisk industri. Separasjonen utfll!res
ved at det settes på spenning, og EOF vii dra lll!s–
ningen igjennom det pakkede kapillreret. Analyt–
ten vii ha interaksjon med stasjonrerfasen, og hy–
drofobe forbindelser vii elueres sist da disse har
stll!rst affinitet til det kromatografiske materialet
.Fordelene med CEC sarnmenliknet med omvendt
fase HPLC er den flate flowprofilen som oppnås i
CE, og dette gir meget smale topper og fll!lgelig
bedre opplll!sning enn tilsvarende separasjon i ut–
fll!rt med omvendt fase HPLC.
2. Fordeler og ulemper med kapillrer
elektroforese
Bruken av CE har ll!kt mye de senere årene, og
antall publikasjoner har ll!kt tilsvarende.
Dette skyldes i stor grad at teknikken har flere
fordeler sammenliknet med tradisjonelle kroma–
tografiske teknikker som gasskromatografi ( GC)
og vreskekromatografi (LC), spesielt omvendt fase
HPLC. Den kraftige veksten i bruk av CE de se–
nere år skyldes også i stor grad at det er funnet
praktiske lll!sninger på problemet med dårlig kon–
sentrasjonsfll!lsomhet, somtidligerevar en av svak–
hetene med teknikken.
En stor fordel ved bruk av CE er at forbruket av
prll!ve er meget lite. Generelt injiseres mellom 2 -
10 nL prll!ve
(!),
og detteer gunstig spesielt ved
analyse av biologisk materiale. Paradoksalt nok er
det denne fordelen som også fll!rer til en av ulem–
pene ved CE, relativt dårlig konsentrasjonsfll!lsom–
het. Til nå har on-column UV deteksjon vrert det
mest anvendte deteksjonsprinsipp. Kapillreret er
datredd gjennom detektoren og deteksjonen skjer
on-column når forbindelsene passerer detektorv–
induet, i motsetning til f.eks. HPLC hvor en ek–
stem detektorcelle benyttes. Det vii igjen si at det
Klinisk Kemi
i
Norden
2,
1998
