KAPILLLER ELEKTROFORESE
I KLINISK KJEMI
KATJA B. PRESTO ELGSTOEN og EGIL JELLUM,
Institutt for Klinisk Biokjemi , Rikshospitalet 0027-0slo, Norge
l. Introduksjon
Kapill rer elektroforese (CE) ble f0rst introdusert
av Hjerten i 1967(1 ). Virtanen (2) og Mikkers og
medarbeidere
(3)
var også tidlige pionerer. Annen
generasjons CE ble utvikJet av Jorgensen og Lu–
cas (4) i 1981, og deres videreutvikling av instru–
mentering og deteksjonssystemer fra tidlig på åt–
titallet danner mye av grunnlaget for moderne CE
slik vi kjenner den i dag. Det f0rste kommersielle
CE instrument kom i 1988, og snart ble mange
ulike CE apparater tilgjengelig. Utviklingen har
imidlertid vist at det egentlig bare er 2-3 produ–
senter som dominerer markedet
I dag definerer vi kapiHrer elektroforese om en
familie av relaterte teknikker hvor det benyttes
kapillrerkolonner med indre diameter på mellom
20 og
l
50
!Jill.
Separasjon av analyttene skjer ved at det påset–
tes spenning, ofte opptil 25000V. Benyttes et 50
cm langt kapillrer gir dette en elektrisk feltsryrke
på 500V/cm.
En prinsippskisse av et CE instrument er vist i
fig .
l.
kapillrer
Begge endene av kapillreret er plassert i et elek–
tral yttreservoar med separasjonselektrolytt, og
kapillreret er også fy lt med denne 10sningen. I hvert
av elektrolyttreservoarene er det også en elektra–
de, koplet til en h0yspentkilde. Generett er injeks–
jonsenden ved + elektroden, og detektorenden nrer
- elektroden. Deteksjon gj0res som regel
on-co–
lumn
ved at kapillreret ertredd gjennom detekto–
ren .
Ved injeksjon av pr0ve byttes elektrolyttreser–
voaret ut med et pr0vereservoar,
og pr0ven injiseres ved påsetting av trykk (hy–
drodynamisk injeksjon) eller eventuelt spenning
(elektrokinetisk inj eksjon). Det finnes i dag flere
kommersielle instrumenter med autoinjektorer, og
en pr0vekarusell med opptil 120 pr0veposisjoner
plasserer kapillreret i 0nsket posisjon.
Det utvikles mye varme i kapillreret under ana–
lysen, og kj01ing er derfor essensielt. I dag benyr–
tes enten luftkj 0ling, hvor en vifte s0rger for at
overskuddsvarmen transporteres bort fra kapillrero–
verflaten, eller vreskekj0ling hvor kapill reret er
tredd gjennom en teflonslange hvor kj0levresken
sirkulerer.
detektor
+
elektrode
elektrolytt
reservoa r
Klinisk Kemi
i
Nordeli
2.
1998
Il
\t
prove
elektrolytt
reservoar
41
