supernaranten analyseres deretter med CE. Et ty–
pisk resultat er vist i fig .5, som identifiserer den
monoklonale komponent som IgG-kappa.
Denne pasienten hadde gitt blod til Janus-ban–
ken (15), og analyse av sera samJet i flere år f!ZSr
klinisk diagnose påviste den monoklonale kom–
ponenten 15 år f!ZSr diagnose av myelomatose (16).
Det samme fant vi for en rekke andre kasus i
Janusmaterialet
Det er nå flere laboratorier som nytter CE i ru–
tinebestemmelse av serum proteiner, og man kan
utf!ZSre over 300 analyser per dag. Detteer en over–
kapasitet for mange laboratorier. Selv om instru–
mentet er relativt kostbart i innkj!ZSp, vii det på den
annen side vrere arbeidsbesparende, og vii kunne
frigi verdifull arbeidskraft til andre formåL Man
kan også reise sp!?)rsmålet hvorvidt bruk av serum–
protein analyse med h!?ly kapasitet CE kan nyttes
på nye måter, for eksempel til screeningformål..
4.2 Proteiner i spinalvreske
CE er nylig blitt nyttet til å separere proteiner i
CSF(l7). Den store fordelen er at svrert lite spi–
nalvreske trenges , kun 20
~
sammenligner med
2-4
mL
som er n!?)dvendig til klassisk agarose gel
elektroforese. I begge tilfeller må det gjpres en
oppkonsentrering. Det er irnidlertid meget som
tyder på at man om ikke lenge oppnår tilstrekkelig
f!ZSlsomhet med CE til å kunne injisere spinalvreske
direkte uten noen form for prpveforbehandling. En
viktig anvendelse av CSF elektroforese er påvis–
ning av oligoklonale bånd i gammaregionen, som
indikasjon på multippel sclerose. CE synes å kun–
r-------------------------,
ne påvise slike oligoklonale im-
IDENTIFICATION OF THE MONOCLONAL,
UNKNOWN COMPONENT X IN THE
PATIENT
Patient
J
x
A
JL. ,J,
a
b
JKappa /
jrgA /
l
~
c
d
j
Lamda/
jrgM/
e
f
Conclusion: X
lgG, Kappa
Klinisk Kemi
i
Norden
2,
1998
munglobuliner minst like godt
som klassisk elektroforese (18),
og det er dess uten p.g.a gode
kvantiteringsmuligheter relativt
enkelt å besterorne «CSF-index»
(ratio albumin i CSF/serum) .
4.3 Hemoglobinvarianter
Flere laboratorier har rapportert
separasjon av ulike hemoglobin–
typer ved hjelp av CE. Best re–
sultat oppnås ved å bruke CE i
modus ciEF. Hempe og medar–
beidere ( 19) publiserte nylig et
orofattende arbeide hvor for ek–
sempel HbA2, HBS , HbF, HbAO
og HbAlc varmeget godt adskilt.
Denne gruppen viste at CE med
fordel kan brukes til: a) påvisning
av postsyntetisk modifisert Hb
tilstede i små mengder i normalt
blod; b) dannelse av Hb oksyd–
asjonsprodukter ved inadekvat
pr!ZSvebehandling og lagring; c)
differensialdiagnose av
SfB·
tha–
lasserni, G-Philadelphia trait, S/
C Harlem sykdom og Hb-H syk–
dom; d) sensitiv deteksjon av
uvanlige varianter, eks. HbA2'
som indikator på mutasjon av
alfa-globin genet; og e) kanskje
47
