funksjon av konsentrasjonen. Funksjoneli sensiti–
vitet er den laveste konsentrasjon der VK
=
20%,
se Figur
l.
Instrumentrespons
VK(%)
30
35
stigenda standardkurva
30
25
R-2-SD
25
20
l
20
15
l
15
10
10
5
lallande standardkurva
o
at fortynningskurven ikke blir linerer. Avvik fra li–
nearitet kan også ses som resultat av kurveforskyv–
ning ved ikke-rettlinjede standardkurver.
3.
Grafisk sammenlignin
g
av
to
analysemetoder
0.0
~
"'
1.0
2.0
,.1
Iunksjoneii
sensitivitet
analytt-konsentrasjon
Ideelt sett b!l)r dette gj!l)res samtidig
med de to metodene og med ferske
pasientpqzlver. I praksis velger man ut
pr!l)ver som har vrert analysert med
gammeJ metode og fors!l)ker å få disse
jevnt fordelt over et så stort konsent–
rasjonsområde som mulig. Har
pr!l)vene vrert frosset lagret en tid og
er tint igjen, b!l)r reanalyserte verdier
for X benyttes.
deteksjonsgrenser
analytt~onsentrasjon
Figur
l.
Venstre del: Definisjon av av nedre
deteksjonsgrense ved henholdsvis stigende og fallende
standardkurve (piler). H(Jyre del: Presisjonsprofil med
definisjon av funksjonell sensitivitet.
2.5.
Måleområdet
(working range) b!l)r så kartleg–
ges. For noen analyser settes denne lik området
fra laveste til h!l)yeste standard. I andre tilfeller vii
man bruke området fra funksjonell sensitivitet og
opp til et punkt der responsen avviker klinisk sig–
nifikant fra den matematiske tilnrermingsmodell
som er tilpasset for standardkurven,
f.
eks. rett linje,
flerparameter polynom, tirparameter logistisk
funksjon, logit-log eller mer kompliserte model–
ler (1). Ved endel immunkjemiske
ana lyser må man vrere srerlig
oppmerksom på såkalt "hook" effekt,
3.1.
Spredningsdiagram
mellom Y og X. Den gam–
le og kjente metoden X kan i f!l)rste omgang vel–
ges langs abscisseaksen, Y langs ordinataksen.
Identitetslinjen Y= X stiples alltid inn. Hvis me–
todene kan rangeres etter presisjon, b!l)r man velge
den med best presisjon langs abscisseaksen. Dette
diagrammet danner utganspunkt for regresjons–
analyse, men f!l)rst vurderes spredningsm!l)nsteret
visuelt. Hvis svarområdet dekker flere dekadiske
enheter, kan det vrere nyttig å benytte logaritmene
til måleverdiene. Figur 2 viser ett aktuelt spred–
ningsdiagram.
der pr!l)ver med analyttkonsentrasjon
,O:
~--------.-o
over det egentlige måleområdet gir en
:
/
.~·
.·
,...·
instrumentrespons som tilsvarer
soo +---- ---ce'-----<
pr!l)ver i målemårådet, dvs . falskt lave
•
•
~./
svar (2). Dette kan avsl!l)res ved for-
600
+----.~
••
~,-,~."-···
___
400
----,.Fo'=-·
.·_···------1
200
.,.
~,#
·~~-~-~-~~
o
tynning av pr!l)ven.
2.6
Lineariter
betyr at fortynning av
en pasientpr!l)ve med h!l)y konsentras–
jon av analytt med analyttfritt serum
.
.-·
200
400
600
800
1000
2.5
3 lgX
(null-serum) eller analyttfri buffer gir
samme proporsjonale reduksjon i
analyttsvaret Null-serum er vanskelig å oppdrive,
og i stedet må man oftest ty til buffere eller kullfil–
trert serum, som begge dessverre kan vise forsk–
jellig matrikseffekt fra vanlige pasientpr!l)ver slik
Figur
2.
Spredningsdiagram mellom måleverdiene fra
to ulike metoder for analyse av vit Bl2. Venstre del:
vanlige enheter i pmol/L. H(Jyre del : logaritmiske
enheter.
60
Klinisk Kemi
i
Nordeli
2. 1998
