I spredningsgrammet
b~r
man se etter
f~
lgende
forhold :
Ligger
st~rste
delen av punktene (X;,
Y)
jevnt
samJet omkring en rett linje y =a+ b·x? Ved sta–
tistisk tilpassning, der man beregner estimaterfor
a og b, kalles denne ligningen en regresjonsligning.
Hvis en rett linje synes å gi den beste tilpasning,
vurderes
3.1.1. evt.
parallellforskyvning
i forhold til identi–
tetslinjen. Dette kalles konsentrasjonsuavhengig
avvik (intercept a i regresjonsligningen). Hvis noll–
hypotesen Ho: a =
O
forkastes, har vi et statistisk
signifikant avvik. Det må vurderes separat om dette
har noen klinisk signifikans.
3 . 1.2 . evt. endret
stigningstall
i forhold til
identitetslinjen. Dette kalles proporsjonalavvik og
opptrer når stigningstall eller slope b
:t
l.
Hvis
nollhypotesen Ho :b=
l
forkastes, har vi et statis–
tisk signifikant proporsjonalavvik. Som i avsnittet
avenfor må det vurderes om dette har klinisk
betydning innenfor måleornrådet.
3.1.3. Eventuell
kombinasjon av konsentrasjons–
uavhengig avvik og proporsjonalavvik.
Se Figur
3.
For analyser der måleornrådet ligger langt fra
O,
som
f.
eks. for den hematologiske variable MCV,
er et intercept a ved
O
lite meningsfylt. Man kan
da heller legge et referansepunkt
(X
=
X
r)
nederst
eller midt i måleornrådet, Iage nye
vari~ble ~
=
x - x ref
og
~y
=
y -
x ref
og se på regresjonslig–
ningen
~Y=
a+
b·~.
Interceptet a vii da få en
mer konkret betydning, nemlig avvik fra identitets–
linjen ved det nye referansepunktet («OrigO» =
Xref'
x rcf)
som nå har en heliggenhet i aktuelt måle–
område. Estimatet for b blir uendret ved denne
prosedyre.
Deretter inspiseres endepunktene
3.1.4. Nedre endepunkt kan avsl0re
sensitivitets–
probierner
med den ene metoden når punktskaren
b~yer
av mot den ene aksen (se Figur 3,
h~yre
Klinisk Kemi
i
Norden 2, 1998
del), eller for begge metodene når det er generelt
~kende
spredning av punktene ved lave verdier.
Dette området
b~r
tas ut av den endelige regre–
sjonsanalysen.
3.1.5. Plutselig
endring
i
kurveforlppet
ved
h~ye
verdier. En årsak kan vrere "hook" effekt. En annen
hyppig årsak er
n~yaktighetsavvik
når
pr~ven
fortynnes for å komme innenfor måleornrådet. Med
helautomatiske maskiner skjer fortynning enkelte
ganger automatisk med fortynningsmedium som
har annen matrikseffekt enn vanlig serum.
Resultatene for
linearitetsunders~kelse
(for–
tynningsfors~k)
for begge metodene kan
avsl~re
eventuell uoverensstemmelse. Dette området tas
normalt heller ikke med i en regresjonsanalyse.
3.1.6.
«Slengere»
(outliers, dvs. punkter somlig–
ger lang fra resten av kurveskaren) kan forekomrne.
Dette er illustrert i Figur 3, venstre del. Om
reanalyse viser samme avvikende resultat mellom
de to metodene, kan det tyde på forhold som er
spesifikke for akkurat denne
pasientpr~ven.
Slike
slengere skal forbli i spredningsdiagrammet, men
b~r
naturligvis ikke tas med i regresjonsanalysen.
Hyppige årsaker er tilstedevrerelsen av heterofile
antistoffer, kompleksdannelse med andre proteiner,
spesielie isoformer eller biologisk inaktive ned–
brytningsprodukter som ses ulikt av de to metod–
ene. De glykosylerte peptidhormonene (f. eks. FSH
og LH) forekoromer i en rekke ulike isoformer,
betinget i ulik arninisyresekvens og/eller grad av
og type glykosylering. Ved immunkjemiske me–
toder med ett monaklonalt antistoff, kan
spesifisiteten vrere for
h~y
til å fange opp spesielie
isoformer. Immunologisk aktivitet har i disse
tilfellene dårlig sammenheng med biologisk akti–
vitet. Dette problemet er mindre ved bruk av poly–
klonale antistoffer, men her er naturligvis
kryss–
reaksjon
andre molekyltyper med stor grad av ho–
mologi et tilsvarende problem (f. eks. mellom hCG
og FSH).
61
