Y-X
250
dltferanS8 diagram
3.2.
Differansediagram
mellom Y og
Y-X
Bland-Altman diagram
250 --------,
200
X. Differansen Y-X plottes som
funksjon av X, og dette gir bedre
opp l!llsning enn spredningsdia-
11
200
grammet ovenfor. Hvis begge meto-
1
!1
::
der har samme grad av usikkerhet
~
••
(kombinasJ·on av un!llyaktighet og
Il
50
:Gijy'"Y!'-~______!_
upresisjon), kan Y-X fremstilles
so~
o
l
o
.
_
.....
' !D_~·:
..
o
150
100
50
-~ ~~·
\ funksjon av (X+Y)/2. Dette diagram-
l _
100
~~~-----_j
<Y•X)/2
met kalles Bland-Altman diagram-
..
•.·
o
-50
-100
o
200
400
600
800
1000
l
o
200
400
600
soo
1000
1
met (3 ). Se Figur 4.
H
vis sammen-
hengen mellom Y og X best tilpasses
av en rett linje, vii differansedia–
gramrnet også bli en rett linje. Formange analyser
Figur 3. Ulikeformerforavvikfra identitetslinjen (stipler
linje): Venstre del: kombinert konsentrasjonsuavhengig
avvik og proporsjonalavvik, samt to «slenge re»
(outliers). Hpyre del: l nedre måleområde antydes
sensitivitetsproblemerfor Y- metoden.
3.1.7. Hvis sammenhengen mellom Y og X avvi–
ker fra en rett linje, finner man ofte at logaritmene
til måleverdiene viser brukbar rettlinjet
sammenheng (tilpasses best av lgy= a+ b-lgx, og
da er y= l
o
ax
b
den bes te tilpasning med de
opprinnelige måleverdiene). Det er vanlig med
avvik fra en rett linje, spesielt når de to metodene
har ulinerere og ulik form på standardkurvene.Dette
vii også gi seg utslag i at spredningen blir ulik i
ulike deler av konsentrasjonsornrådet, og ofte st!llrst
i ett av endepunktene eller i begge. Hvis spred–
ningen 0ker jevnt mot det 0vre endepunktet, vii
diagrammet basert på logaritmer få en jevnere
spredning, og betingelsene for en rettlinjet regre–
sjonsanalyse er bedre tilstede (se Figur 2, h!llyre
del).
4
o
vii differansediagrammet best bli beskrevet av en
rett linje når det benyttes logaritmisk transformas–
jon av de opprinnelige måle-variable.
Figur 4. Differansediagram (venstre del) og Bland-Altman diagram
(hpyre del) for to målemetoder for vitBJ2.
62
Klinisk Kemi
i
Norden
2.
/998
