det har skjedd et nivåskifte. Hvis pasientutvalget
er noenlunde stabilt
b~r
medianen forbli uendret.
Ved den såkalte Hoffmanns metode (4) kan man
ekstrapolere den sentrale rettlinjede del av z-score
diagrammet. Denne delen antas å
tilh~re
pasientgrupper som ikke avviker fra friske
referansepersoner når det gjelder den aktuelle ana–
lyse. Ekstrapolering til2.5 og 97.5 percentilpunkter
vii kunne gi pekepion om det har skjedd et
st~rre
avvik i henhold til de ganle referansegrensene.
4.4. Innsamling av nytt referansemateriale
b~r
gjennomf~res
oftere enn det som er vanlig ved
metadeskifte i våre kliniske laboratorier.
5. Konklusjon
Mindre eller
st~rre
endringer i analysemetade skjer
hyppig i klinisk-kjemiske laboratorier. Det er vik–
tig å ha oversikt over hvordan dette forandrer ana-
64
lysekvaliteten. Denne artikkelen har ber!<m ende!
statistiske metoder som er nyttige ved det tidspunkt
da slike forandringer skjer. I tillegg til de oven–
nevnte pro sedyrer kommer også interne og
eksterne kvalitetskontroll-regimer.
Referanser
l) Normolle DP: An algoritm for robust non-lienar analy–
sis of radioimmunoassays and other bioassays. statis–
tics in Medicine. 12(2) 2025-42, 1993.
2) Studies of the 'hook ' effect in the one-step sandwich
immunoassay. Journal oflmrnunological Methods. 15(1-
2), 47-66, 1992.
3) Bland JM, Altman DG: Comparing methods of ruea–
surement why plotting difference against standard met–
hod i misleading. Lancet. 346(8982): l085-7, 1995 Oct
21.
4) Hoffruann RG: Estabtishing quality controland nor–
mal ranges in the clinicallab. Exposition Press, NY 1971.
Klinisk Kemi
i
Norden
2,
1998
