Seksti årmedkliniskbiokjemi i Norge
HERBERTPALMER, PETTERURDAL og LUDVIGN.W. DAAE
I det fl!llgende er omtalt noen viktige trekk ved ut–
vildingen av den kliniske biokjemi i Norge gjen–
nomde to sistemannsaldre. Myeav stoffet er hen–
tet fra Herbert Palmers bok «Utviklingen av den
kliniske kjemi i Norge», utgitt av Norsk Selskap
forKliniskKjerni ogKliniskFysiologi i 1993.Det
er vesentligorganisatoriske forhold som er omtalt.
Demange vitenskapelige forskningsresultater som
er oppnådd ved institutter og klinisk-kjemiske la–
boratorier er ikke tatt med i denne fremstillingen.
Fagels vekst
Ved siste århundreskifte ble det som eksisterte av
laboreatoriemedisin drevet av interesserte patolo–
ger, indremedisinere og fysiologer. Den moderne
kliniske kjerni vokste ut fra det fysiologiske uni–
versitetsmiljl!l iOslo i 1930-årene, og skjl!lt fart et–
ter siste verdenskrig. På de mindre sykehus var
gjeme indremedisinskoverlegeogså ansvarlig for
laboratoriet. På de stj!lrre sykehus kom det i S!lken–
de grad laboratoriesjefer som var spesialist i kli–
nisk kjerni og klinisk fysiologi. Isotopmedisinen
vokste også frem innen dette rniljl!let. Etter ide av
professorLorentzEldjam bledet vedtatt på lands–
basis i 1967 at sykehus med egen overlege innen
klinisk kjemi skulle få tre kroner ekstra per lig–
ged0gnperpasient; dette f0rte omgående til oppret–
telseavoverlegestillingerved alle st0rre sykehusla–
boratorier (ordningen med «tre-skillingsdoktere»
er forlengst opphl!lrt; det har i alle
år
etter v.:ert vans–
kelig å få utdannet nok spesialister til å fylle stil–
lingene med).
Per dags dato finnes det i Norge 71 offentlige,
klinisk-kjemiske sykehuslaboratorier. Ved tredje–
parten avdisse er det fast ansatt spesialist(er) i kli–
niskkjerni; ved de andre er det etablert tilsynsord–
ninger. Det er syv private laboratorier, fem av dis–
se har spesialist innen faget. I alt finnes 90 stil–
lingshjernler for overleger (hvorav 16 er ubesatt)
og 18 hjernler for assistenleger (hvorav tre er ube–
satt). I 1996 utf0rte disse laboratoriene ca. 43mil-
Klinisk Kemi
i
Norden Supplemel!t. 1997
lioner analyser; 55% kom fra ikke-innlagte pa–
sienter.
I tilleggutfl!lres det analyser ved i underkant av
1900 legekontorer/sykehjem/bedrifter; 98% avdis–
se deltar regelmessig i frivillig, ekstern kvalitets–
vurdering via NOKLUS (se senere).
Norsk Selskap for Klinisk Kjemi og Klinisk Fy–
siologi, NSKKKF, «Selskapet»- langt navn, lang
historie
«Selskapet» er et vitenskapelig forum, åpent for
interesserte akademikere fra såvel laboratorium
som klinikk (dette til forskjellfra fagorganisasjo–
nen Norsk Forbund for Klinisk Kjemi, legenes
spesialforening innen Den norske lxgeforening).
NSKKKF har i dag 220 medlemmer, hvorav
halvparten er Ieger innen klinisk kjemi og fysiolo–
gi, fjerdeparten er «realfag»-utdannet og de !!Ivri–
ge utgj0res bla.a. av interesserte klinikere vesent–
lig fra indremedisin og pediatri. I tillegg er det 15
firmamedlemskap.
Historikk,
m~tevirksomhet
Norsk Selskap for Klinisk Kjemi og Klinisk Fy–
siologi ble i sin nåvxrende form stiftet i 1956.
Forl0pere kom irnidlertid langt tidligere; profes–
sor Einar Langfeldt startet allerede i 1932 en «fy–
siolog-klubb». Her ble en rekke fremragende ori–
ginalarbeider fremlagt, til å begynne med av fy–
siologisk karakter, etter hvert stadig mer relatert
til klinisk biokjerni. Klubben ble i 1938 omdannet
til Norsk Fysiologisk Forening, arbeidet her ble
avbrutt da krigen kom.
De mer klinisk-kjemisk orienterte i landet sav–
net et felles forum for faglige drl!lftinger. I 1944
ble derfor «Fysiologiklubb Il» til. Den hadde ingen
formann, men Herbert Palmer ble utnevnt som
«altmuligmann». MOtene ble holdt rundt i hjern–
mene, med forelesningsplikt og tre innlegg per
gang.
33
