APPENDIX
Et tilbakeblikk på startfasen i generell norsk
klinisk kjemi
LUDVIGDAAE
Selv velger vi gjerne å se det slik at generell norsk
klinisk kjemi i dag er på
h~yde
med aktiviteten i
de
~vrigere
nordiske land. I tiden
f~r
og under sis–
te verdenskrig var dette annerledes; for å sitere vår
«historiker>>Herbert Palmer: Vi lå under nullpunk–
tet! Det var mangel på tradisjon og organisering.
Krigen kom med restriksjoner på internasjonal
kontakt, faglitteratur, reagenser og instrumenter.
Jeg synes at det er gripende å lese i Palmers bok
om alle de probierner som fantes i denne perio–
den, og spesielt omde pionerer sommed tro, opti–
misme og utrolig energi gikk l0s på problemene.
De fikk uvurderlig hjelp av nordiske kolleger. Re–
sultat av alt dette er altså den standard vi i dag har
påvåre laboratorier, samt denmeget gode ånd som
fortsatt lever innen nordisk klinisk kjemi. I dette
supplementsnummeret av KKN i anledning
NFKK's 50-årsjubileum synes jeg at det fra norsk
side er relevant å ta opp litt av f0dselsprosessen
for generell norsk klinisk kjemi, og for vårt nord–
iske samarbeid. Stoffet er med forfarterens tilla–
telse hentet fra Palmers bok; de to aktuelle kapit–
ler er noe forkortet
«Klipp>> fra «Utviklingen avden kliniske kjemi
i Norge>> avHerbert Palmer·
En merkebegivenhet
I 1942 skjedde det noe somble utslagsgivende for
utviklingen av den kliniske kjemi spesielt, og kli–
nisk fysiologi som selvstendige fagområder i
Norge.
I begynnelsen av 1980-årene overlat
Svein
Lunde Sveinsson
forfatteren av dette skrift et
håndskrevet dokument, som tydeligvis var en tale
han holdt ved en forsinket feiring av sin 70-års–
dag. Dette dokument inneholder opplysninger av
vesentlig art, og derfor hitsettes det som er av
betydning i vår samrnenheng i
Sveinssons
egen
38
versjon:
«Vi var et stykke ut i den andre verdenskrigen,
som stadig ble mer
f~lbar
for civilbefolkningen.
Flyalarmenegikk stadighyppigere, det varbombe–
angrep og voldsomme eksplosjoner som stadig
krevde menneskeliv. Det gikk rykter om snarlig
invasjon av allierte styrker, og på de kliniske
avdelinger på Ullevål sykehus var vi opptatt av
sp~rsmålet
om hvordan vi best kunne hjelpe
civilbefolkningens pasienterogvåre egne pasienter
under en slik katastrofesituasjon.
Vi var kjent med at den tyskeWehrrnacht had–
de fryset0rret plasma for transfusjonsbehov.Men
vi visste også at intet av dette ville komme den
norske civilbefolkningen til gode.
Vi hadde ingen blodbank den gangen.
Under disse forhold var det at vi ved de kirurgi–
ske avdelinger ved Ullevål sykehus opprettet en
serum- og plasmastasjon i samarbeide med Bak–
teriologisk laboratorium. Et lager på minst 500
1/2-liters fiaskermed steriliert plasma ble fremstil–
let og holdt som et beredskapslager, og som ble
holdt vedlike ved en jevn produksjon av nytt plas–
ma,mens eldre plasmaporsjonerbleforbruktiden
daglige terapi.
Vi visste at våre svenske kolleger var langt mer
orientert om utviklingen innen transfusjonsmedi–
sinen, og den tanke !åmer å nytteden aktuelle si–
tuasjon til å
s~ke
okkupasjonsmakten om adgang
til å studere transfusjonsproblematikk ved svens–
ke sykehuscentra.
Med de riktige norske myndigheters godkjen–
nelse av formålet med den planlagte reise kunne
s0knaden innsendes til okkupasjonsmakten, og
etter mye om og men fikk jeg tildelt n0dvendige
pass- og reisetillatelser.
En
m~rk
desemberkveld i 1942 dro jegmed et
nesten folketomt tog fra vårt
m~rklagte
Norge inn
i det forjettede land.
Klinisk Kemi
i
Norden Supplemem,
J
997
