Ved Den Trettende Nordiske Kongress
i
Klinisk Kjemi i Bergen i 197
J
var det
familieutflukt til en restaurant
i
havkanten.
Under en oppvisning av dykkere b/e
belastningen på en brygge så stor at den falt
sammen, og et tyvetalls kongressdeltakere falt
i
sj(Oen, blandt demflere barn. Det kwme blitt
katastrofe, men alle ble heldigvis reddet til
lands, våte men uskadde. På slutten av
hendelsen tok professor Lorentz Eldjam
(Kongressens president) en de/fotografier;
hans lyshildekassett ermerket «Kongressen
svpmmer»!
Den SyvogtyvendeNordiske Kongress i
Klinisk Kjemi vi/ bli holdt
i
Bergen
i
år 2000.
undervisningen i de andre laboratoriefag og med
klinikken.
LegespesialitetenKlinisk kjemi
Tanker om patafysiologiens stilling og opprettel–
se av egen legespesialitet i forbindelse med etab–
lering av generelt etablerte senttallaboratorier kom
opp allerede i 1943, i den komiteinnstilling som
ble sendt til Universitetet iOslo etter SveinLunde
Sveinssons studiereise til Sverige (se annet sted i
dette blad!). FordiUniversitetet like etter ble stengt
som ledd i krigshandlingene,kom sakenvidereder
f!llrst i august 1945. Universitetet gikk inn for sa–
ken.
I vårt land harmyndighetene delegert godkjen–
ningen av medisinske spesialiteter og spesialister
til Den norske l<egeforening. Sveinsson sendte
derfor forslaget også dit.
MedisinskFysiologisk Forening ble stiftet like
etter. Man så her som en av sine merkesaker å ar–
beide for opprettelsen av en legespesialitet på
området. Riktignokvarman klar over atmedisinsk
biokjemi og fysiologi var to fagornråder; men på
grunn av ressurssituasjonen fant man det «uhen–
siktsmessig å foreta en todeling av spesialiteten>>.
Medisinsk Fysiologisk Forenings henvendelse til
L<egeforeningen og til dav<erende helsedirekt!llr
KarlEvang f!llrte frem.Våren 1946 ble spesialite–
ten «Medisinsk biokjemi og fysiologi» godkjent,
og de fem f!llrste spesialister fikk sine papirer. Si–
den har spesialiteten vokst med moderat fart; her,
som ide andre laboratoriefagene, har rekruttering–
en v<ert noe svingende. I 1967 skiftet spesialiteten
navn til «Klinisk kjemi>>. Innholdet har v<ert noe
varierende med hensyn til forholdet mellom kli–
nisk tjeneste kontra tid med laboratoriearbeid, og
for typene laboratoriearbeid som kunne bli god-
Klinisk Kemi
i
Norden Supplemem. 1997
kjent. Total tid for spesialiteten har lenge v<ert fem
års tellende tjeneste etter endt legeutdannelse. En
utf!llrlig beskrivelse av spesialistutdanningen i
Norge finnes iKKN fra 1992 (l). I 1996 var antai–
let spesialister i faget l05; i tillegg har ca. l5 nå
avd!llde Ieger hatt sin spesialistgodkjenning.
l.
Ulvik RJ. Spesialistutdanning i klinisk kje–
mi i Norge. KKN 1992; 4 nr. 2:18-20.
Nordiske Kongresser for Klinisk Kjemi (og Kli–
nisk Fysiologi) holdt i Norge
I tidligere tider benyttet man også betegneisen
Nordiske Laboratorielegemjllter. Skillet mellom
Kongresser for KliniskKjemi ogKliniskFysiolo–
gi kom i 1965.
F0rste Nordiske Kongress: Finse 1946. For–
mann: Laboratoriesjef dr. med. Svein Lunde
Sveinsson.Sekret<er: Assistentlege JacobC. Lund.
Femte Nordiske Kongress: Lillehammer
(egentlig Nordseter) 1952. President: Dosent
Svein Lunde Sveinsson. Generalsekret<er: Over–
legeHerbert Palmer.Paramedisinsk:«Konsertmed
to flygler i 1000meters h!llyde>>.
NiendeNordiskeKongress: Sandefjord1963.
lErespresident: Professor Asbj!llrn F!lllling. For–
mann:OverlegeHerbert Palmer. Generalsekret<er:
Professor Lorentz Eldjarn.
TrettendeNordiske Kongress: Bergen 1971.
President: Professor Lorentz Eldjam. General-se–
kret<er: Assisterende overlege Bent Rosenlund.
Paramedisinsk: «Kongressen svjllmmer>>.
SyttendeNordiskeKongress: Oslo 1979. Pre–
sident: Professor Johan H. Strjllmme. Generalse–
kret<er: Dosent Sverre Skrede.
ToogtyvendeNordiskeKongress: Trondheim
1990. President: Professor IngeRomslo. General–
sekret<er: Professor Kristian S. Bjerve.
37
