Kontakten med de tallrike norske flyktninger
måtte av merliggende grunner v<ere minst mulig
og innskrenket seg for mitt vedkorumende til et
avtalt m0te i en gammeJ kjellerkafe ute i Gamla
Staden i Stockholmmed en norsk lege som nylig
hadde måttet flykte til Sverige.
De svenskekolleger jeg skulle treffe, var orien–
tert ommin identitet, og den hjelpsomhet de viste
var enestående.
Man hadde på den tid hatt en omfattende prin–
sipiell diskusjon i Sverige om den kliniske kjemis
og den kliniske fysiologis plass ved sykehusene,
ogefteratjeghadde fått de opplysningerjeg0nsket
om transfusjonsproblemer, som var det urniddel–
bare formål med reisen, kunne jeg ved samtaler
med kolleger og med selvsyn skaffe meg den in–
formasjon jeg kunne 0nske om et emne som inte–
resserte meg like meget: Laboratoriemedisinens
plass i klinikken.
En rundtur bragte mig i l0pet av en uke til den
tids viktigste centra for klinisk laboratoriernedisin
i Sverige, Örebro, Stockholm, Lund, Malmö og
Göteborg.
Men den siste dag i Sverige tilbragte jeg i Gö–
teborg, hvor jeg hadde en lang samtale med labo–
ratoriets overlege, professor J0rgen Lehmann, og
ble vist det nye klinisk-kjemiske laboratoriet ved
Sahlgrenska Sjukhuset.
Reisen gikk så tilbake til det m0rklagte Norge,
menmedmig hadde jeg en rikdom av nyttige opp–
lysninger og verdifulle inntrykkom utviklingen av
en ny <era i klinisk laboratoriemedisin.
I
egenskap av universitetsstipendiat gav jeg en
beretning til Det ruedisinske fakultet om det jeg
hadde opplevet under reisen til Sverige, og jeg
avsluttet min beretning med en anmodning om at
fakulteter tok opp til utredning sp0rsmålet om den
patologiske fysiologis, dvs. denkliniskekjernis og
den kliniske fysiologis plass, i norskmedisin.
Fakulteter reagerte positivt på forslaget, og i
m0te den 5. oktober 1943 nedsattes en 3-manns–
komite bestående av professorene Harald Salve–
sen, Fredrik Leegaard og mig selv til å forberede
sakens videre behandling for fakultetet».
Kort tid etter ble Universitetet stengt.
Korruteens redegj0relse kunne derfor f0rst fore–
legges Det ruedisinske fakultet efter frigj0ringen,
hvilket skjedde i en innstilling 19. juni 1945.
I
redegj0relsen, som senere ble tiltrådt av fa-
Klinisk Kemi
i
Norden Supplement, 1997
kultetet, anbefaler komiteen bl.a. at det bygges
egne laboratorier for såvel klinisk kjemi som for
klinisk fysiologi ved de st0rste sykehus i landet,
men anbefaler at det ved de 0vrige sykehus byg–
ges centrallaboratorier hvor både medisinsk-kje–
miske og ruedisinsk-fysiologiske unders0kelser
blir utf0rt.
Det var en uhyre viktig reise
Sveisson
foretok.
Det initiativ han viste ved umiddelbart å ta opp
medDet ruedisinske fakultet patafysiologiens stil–
ling i norsk medisin, kom til å få den st0rste be–
tydning for fagets ekspansjon og for utbyggingen
av sykehuslaboratorier.
Uten
Sveinssons
reise og initiativ er det neppe
tvilsomt at utviklingen ville ha blitt en annen, i
ethvertfall forsinket
Sveisson
gjorde her en stor
innsats for faget som vil stå for alle tider.
Parallelle hendelser og forhold
i
en
begynnerfase
Sent på h0sten1945 opptokman den personlige og
direkte kontakt over landegrensene. Det var ikke
så helt enkelt fordi valutatildelingen var uhyre be–
grenset.
En liten delegasjon bestående av overlege dr.
med.
PeterMidelfart Holst
(I.
avd., Ullevål syke–
hus),
Svein Lunde Sveinsson, Valentin Furst
jr.,
Jacob Lund
og
Herbert Palmer
samt arkitekt
Bjer–
knes
fra Oslo kommune deltok i et m0te den 27.
november 1945, arrangert av Svenska Läkaresel–
skapet i Stockholm, om sykehuslaboratorier i det
hele tatt. Her var også danske kolleger til stede.
N
år
det gjelderklinisk-kjerniske laboratorier, ble
det her fremholdt at det ikke var 0nskelig med en
komplett sentralisering, man burde bevare noe av
virksomheten utenom.Men alllaboratorievirksom–
het burde vcere ledet av spesialutdannede Ieger,
ogsåmed forskerkompetanse for at forskningsopp–
gaver i samarbeidemed klinikerne ble tilgodesett.
Videre ble det fremhevet atman trengte et velsko–
lert teknisk personale. Det bygningsmessige bur–
de v<ere skreddersydd til det arbeide som skulle
utf0res.
I
tilslutning til dettem0tebeså de fleste avdele–
gasjonensmedlemmerklinisk-kjemiske ogklinisk–
fysiologiske laboratorier i Stockholm, Uppsala og
Göteborg samt laboratorier i K0benhavn.
Det burde tilf0yes at norske laboratorieinteres–
serte Ieger ncermest valfartet til laboratorier i
39
