![]()
18
| 4 | 2008
Klinisk Biokemi i Norden
(Fortsat fra side 17)
jene (8). Men SFLC er aktuell å måle i oppfølging av
behandling dersom M-komponenten i serum er <10
g/L og SFLC før behandlingsstart er >100 mg/L (8).
Flere sentre, inkludert Ullevål universitetssykehus,
har valgt å måle SFLC initialt i utredning av en mono-
klonal serumkomponent samt følge SFLC underveis i
behandling dersom den initiale verdi var markert økt
(over ca 100 mg/L av den aktuelle lettkjedetype), fordi
SFLC ofte faller fortere enn M-komponenten i serum
ved effektiv behandling (9).
Light chain multiple myeloma (LCMM).
Retnings
linjene krever at BJP skal påvises ved urinprotein-
elektroforese, evt kombinert med immunfiksering.
Pasienter med LCMM har imidlertid alle, nesten uten
unntak (10), en markert øket serumkonsentrasjon av
den ene lettkjedetype og normal eller nedsatt serum-
konsentrasjon av den andre. Det er for tiden betydelig
uenighet (2-5) om SFLC kan erstatte urinprotein-
elektroforese, med eller uten immunfiksering, for
påvisning av BJP. Dette er diskutert nærmere neden-
for. I oppfølging av LCMM er det også uenighet om
man kan benytte SFLC eller ikke, denne uenighet
gjenspeiler seg også i de internasjonale retningslinjer
(tabell 4) hvor den britisk/nordiske rekommendasjon
tillater påvisning av LCMM ut fra måling av SFLC
(7) mens International Myeloma Foundation (6,8)
kun anbefaler SFLC dersom BJP ikke kan måles med
urinproteinelektroforese. Men det er full enighet
om at komplett respons bare kan dokumenteres ved
immunfiksering og ikke ved SFLC.
Nonsekretorisk multiple myeloma (NSMM).
Ved
innføring av SFLC erfarte man at et flertall av pasien-
tene rubrisert som NSMM hadde en isolert og til dels
markert økning av den ene klasse (κ eller λ) frie lette
immunglobulinkjeder i serum men uten at det da
forelå BJP i urin (11,12). Disse rubriseres fremdeles
som NSMM ut fra retningslinjene gitt i tabell 2. Men
tross definisjonen i tabell 2 vil nok de fleste mene at
NSMM med isolert økning av den ene lettkjedetype
til over ca 100-200 mg/L egentlig er en feilrubrisert
LCMM, der feilrubriseringen skyldes at lettkjedene
ikke kommer over til den finale urin hvor diagnostikk
av LCMM finner sted.
Monoklonal komponent av usikker betydning
(MGUS).
MGUS foreligger dersom serum M-kom
ponenten er under 30 g/L og det ikke er sikre tegn på
sykdomsrelatert organaffeksjon (tabell 2). Måling av
SFLC har derfor egentlig ingen plass i diagnostikken
av MGUS. Det er imidlertid publisert (13) at abnorm
κ/λ-ratio tilsier økt sannsynlighet for omslag av
MGUS til myelomatose. Foreløpig er dette ikke påvist
ved andre undersøkelser. Inntil videre er det derfor
ikke indisert å måle κ- og λ-frie lettkjeder ved MGUS
verken i diagnostikk eller i oppfølging.
Andre tilstander.
Ved
amyloidose
slår frie lette kjeder
eller fragmenter av disse, amyloid, seg ned i hjerte,
nyre og andre organer. En monoklonal komponent i
urin (BJP) kan påvises hos over 90% av pasienter med
amyloidose. Økt konsentrasjon av frie lette κ- eller
λ-kjeder i serum påvises hos 75-80% av pasientene ved
Tabell 3. Vurdering av respons ved behandling av myelomatose
Komplett respons M-komponenten ikke påvisbar, negativ immunfixering, i minst 6 uker
Delvis respons
M-komponent i serum redusert til under 50% eller
M-komponent i urin redusert til under 10%
Minimal respons M-komponent i serum redusert til 75-50% eller
M-komponent i urin redusert til 50-10%
Platå
Mindre enn 25% forandring av M-komponent i serum eller urin i løpet av 3 mnd
Progresjon
>25% økning av M-komponent i serum eller urin
Ingen forandring Verken minimal respons eller progresjon
Tilbakefall
Tilbakekomst av M-komponent hos pasient med tidligere komplett respons
(Fortsætter side 20)
