![]()
13
| 4 | 2008
Klinisk Biokemi i Norden
(Fortsætter side 14)
regel mer enn et unntak, det vil si at på mindre enn
to timer etter prøvetaking foreligger et kvalitetssikret
analysesvar.
De fleste laboratorier overfører sine analysesvar
elektronisk til rekvirentene så snart de foreligger, og
har i tillegg rutiner for å ringe rekvirentene dersom
resultatene krevet rask handling.
På tross av at disse forutseningene skulle legge til
rette for at hvert prøvesvar gir nyttig pasientinfor-
masjon og får konsekvenser for pasienten og behand-
lingen av denne, er så ikke tilfelle.
Mer enn 30% av alle medisinsk biokjemiske prø-
vesvar ses aldri på, eller vurderes ikke til rett tid og
få derfor ikke konsekvens for pasientbehandlingen.
Informasjonen som ligger i disse 30% analysesvar må
komme pasienten til gode. Her tapes viktig kunn-
skap om pasientenes tilstander og noe som kan gi
dem forsinket diagnostikk og klinikerne reduserte
behandlingsmuligheter.
På den annen side er overrekvirering, både i for-
hold til angitte retningslinjer med hensyn til medis-
insk indikasjon eller etter anbefalinger om hvor
hyppig man behøver å utføre analysene for å følge
pasienten korrekt opp, et problem. Konsekvensen
kan bli at resultatene tolkes feilaktig da prøvene ikke
er tatt slik som anbefalt, eller kan være feilaktig da et
større antall analyser statistisk gir økt risiko for feil
både preanalytisk og analytisk (3).
I beste fall representerer disse analysene økt belast-
ning med stikk for pasienten, unødvendig arbeid i
laboratoriet og eventuelt forsinkelse av andre viktige
undersøkelser og oppgaver og ikke minst et vanvittig
sløseri med både personalressurser og økonomiske
ressurser.
Slik kan det ikke fortsette. Vårt fagfelts bidrag må
brukes hensiktsmessig.
Tilrettelegging
For å hindre et slikt misbruk er
tilrettelegging
nok et
nøkkelord.
I tillegg til forståelse må vår tjenesteorganisering
være slik at rekvirentene ser og har nytte av resulta-
tene til rett tid og på rett sted.
Det utføres mest arbeid, også pasientbehandling,
på dagtid. De kliniske avdelingene har rutiner for
pasientvurderinger. Under previsitten vurderes prø-
vesvar og andre undersøkelser som grunnlag for
videre oppfølging av pasienten. Deretter går legen
visitt og bestiller nye undersøkelser basert på sine
kliniske funn og vurderinger. Vår laboratorierytme
må tilpasses klinikkens rytme, da kan vi best gi rett
svar til rett tid.
Det er legene som er våre bestillere, men i praksis
ser vi ofte at det er sykepleiere eller kontorpersonalet
som utfører bestillingene, med de muligheter for feil
og misforståelser som da foreligger. Samtidig er dette
grupper av arbeidstakere som er vant til å arbeide
systematisk og ved å utvikle et praktisk samarbeid
med disse kan man legge til rette for at prøver bestil-
les korrekt til morgenrunden, prøvesvar foreligger til
previsitten og nye prøvebestillinger bestilles til påføl-
gende prøvetakingsrunde etter visitten. Vårt ansvar er
at prøvetakingsrunder er organisert slik at prøven tas
raskt etter at bestillingen er utført og analysert raskt
nok til at prøvesvarene foreligger før legene går hjem
etter ordinær arbeidstid. Man kan nok til tider føle
at sykepleiere rapporterer til hverandre både i tide
og utide, men den mangelfulle informasjonsover-
føringen vi ser ved skifte av leger i vakt er langt mer
alvorlig. Ved at vi sikrer at bestillende lege får svaret
tilgjengelig under sin arbeidsøkt reduseres mulighet
for at viktig informasjon ”forsvinner”.
I vaktsammenheng og i andre akutte situasjoner
er faren for å miste oppmerksomheten rundt prøves-
Foto: Henrik Alfthan, Svalbard.
