![]()
16
| 4 | 2008
Klinisk Biokemi i Norden
Innledning
Ved myelomatose (multiple myeloma, MM) forelig-
ger et økt antall plasmaceller som alle opprinnelig
har utgått fra én plasmacelle, de er monoklonale. Hos
over 80% av pasienter med MM har myelomcellene
bevart sin evne til å produsere et immunglobulin,
bestående av to tunge og to lette kjeder, men mange
produserer i tillegg et større eller mindre over-
skudd av lette immunglobulinkjeder. Hos nær 15% av
MM-pasientene produserer plasmacellene bare lette
kjeder (light chain multiple myeloma, LCMM) og hos
4% produserer plasmacellene ingen immunglobu-
linkjeder (nonsekretorisk myelomatose, NSMM).
Monoklonale frie lette immunglobulinkjeder av
type κ eller λ, kalt Bence Jones protein (BJP), er
vår eldste cancermarkør. Påvisningsmetoden for BJP
besto initialt i å felle proteinene i urin ved oppvar-
ming til 60°C men har blitt raffinert med årene. For
7 år siden kom muligheten for immunturbidimetrisk
måling av de frie lette immunglobulinkjeder κ og λ
i serum (SFLC) og urin (UFLC) (1). Disse metoder
utfordrer nå elektroforese og immunfiksering av
urinprotein som standardmetode for påvisning og
kvantitering av BJP. Men deres plass i diagnostikk
Måling av frie lette kappa og lambda
immunglobulinkjeder i serum ved diagnostikk og
behandling av myelomatose
Petter Urdal och Armin Piehler
Klinisk kjemisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus, Oslo
og oppfølging av myelomatose og beslektede gam-
mopatier, som monoklonal komponent av usikker
betydning (MGUS), er ennå ikke avklart og er til dels
omstridt (2-5).
Vi skal i denne artikkelen forsøke å vurdere nyt-
ten av å måle SFLC både ut fra litteratur og fra egen
erfaring. Det kan være hensiktsmessig å starte med de
internasjonale retningslinjer.
Internasjonale retningslinjer for diagnostikk og
oppfølging av myelomatose
For å sikre god og enhetlig behandling av myelomato-
sepasienter er det laget flere internasjonale retnings-
linjer for diagnostikk og behandling (6-8), disse følges
i stor grad. De viktigste laboratoriemessige aspektene
av retningslinjene er oppsummert i tabellene 1-3.
I retningslinjene er de vanligste funn og symp-
tomer ved MM samlet i begrepet ”myeloma related
organ or tissue impairment” (ROTI, tabell 1). ROTI
foreligger dersom minst ett av kriteriene i tabell 1 er
oppfylt. Det er umiddelbart klart at også mange andre
tilstander enn MM kan medføre at ett av kriteriene er
oppfylt. Hypogammaglobulinemi i serum, påvist ved
elektroforese eller ved immunturbidimetrisk måling
Tabell 1. Myeloma related organ or tissue impairment (ROTI) *
Albuminkorrigert s-kalsium >2.75 mmol/L eller mer enn 0.25 mmol/L over øvre referansegrense
Nyresvikt
Som tilskrives myelomatose
Anemi
Hb<10 g/100 mL eller minst 2 g/100mL under nedre referansegrense
Skjelett
Osteolytiske lesjoner eller osteoporose med kompresjonsfraktur
Annet
Symptomatisk hyperviskositet, amyloidose, residiverende
bakterieinfeksjoner (>2 episoder/år)
* Foreligger dersom minst ett av kriteriene er oppfylt.
