![]()
14
| 4 | 2008
Klinisk Biokemi i Norden
(Fortsat fra side 13)
varene mindre, da videre oppfølging ofte baserer seg
direkte på disse. Her er faren at det er legen i akutt-
mottaket som bestiller prøven og deretter overføres
ansvaret for pasienten til andre aktører i behandlings-
linjen, det være seg på sengeposter eller operasjons-
stuer. Prøveresultatet sendes bestiller dersom ikke
annet er presisert, og dette kan skape forsinkelser og
manglende oppfølging.
Det må være sikre rutiner for at informasjonen
følger pasienten, også prøvesvar. Laboratoriet må ikke
bare forholde seg til bestillende enhet, men utvikle
rutiner som gjør at resultatene følger pasienten også
ved skifte av post, avdeling eller endog sykehus.
Erfaringsvis oppnås dette best ved å involvere avde-
lingssykepleierne og kontorledere som er kunnskaps-
rike bidragsytere til å se gode løsninger på et kompli-
sert logistikkproblem.
Siste nøkkelord er oppdragelse.
Leger må oppdras til å følge rutiner og fungere i sys-
tem. ”Å lede leger er som å lede en flokk katter”, er det
sagt. Det er mye egenvilje, initiativ og selvstendighet
i vår yrkesgruppe.
Leger behandler enkeltpasienter, unike individer
med hver sine problemer og historier. Samtidig er
sykehus store logistikkmaskiner som er avhengig av
god infrastruktur for å ha gode og sikre kjerneproses-
ser nemlig pasientbehandling.
Mange sykehus utvikler nå behandlingslinjer
for best å behandle pasienter med ”like” lidelser.
Systemene sikrer hovedlinjer, men også viktige detal-
jer i det avanserte samarbeidet mellom mange aktø-
rer som bidrar. Dette er et dilemma. Hver pasients
unike situasjon, kombinert med fordelene ved å
bli behandlet som en av mange. Kombinasjonen av
vurdering av enkeltindividet og lojalitet til systemer
er vanskelig. Pasientansvarlig lege og behandlings-
ansvarlig lege er begreper som forsøker å ivareta
denne dualisme. I praksis har dette vist seg vanskelig
å gjennomføre, til tross for at det i Norge er lovpålagt
å etablere en pasientansvarlig lege der pasienten har
komplekse problemstillinger. I teorien burde det la
seg gjennomføre for alle pasientgrupper, at samme
lege er ansvarlig for sin pasient slik en fastlege er i
primærhelsetjenesten.
For at systemer skal fungere må aktørene være
lojale. Leger må forstå og sette seg inn i rutiner.
Laboratorieprøver skal bare bestilles når det har hen-
sikt, bestillingene skal være korrekte og forståelige og
helst legges til prøvetakingsrunder. Bruk av øyeblik-
kelig hjelp undersøkelser skal bare skje der det er
nødvendig. Prøvesvar skal ses, og eventuelt etterlyses
ved forsinkelse.
I vårt fagfelt er det mange som er kunnskapsrike
både i sitt medisinske fagfelt og i kvalitetsarbeid på
laboratoriet. Det holder ikke. Ikke for å oppfylle det
som kreves av oss.
Det er et krav fra pasienten at han eller hun skal
behandles raskt og riktig med minst mulig belastning
i form av stikk og undersøkelser og kun det nødven-
dige personale involvert. Det er et krav fra klinikerne
at hensiktsmessig informasjon, raske og kvalitetssik-
rede analysesvar og rådgiving når det gjelder tolkning
av resultater er tilgjengelig. Det er et krav fra oss på
laboratoriet at bestillinger er klare og fornuftige og at
rutiner følges slik at flest mulig kan få samme service
og tjenester. Til slutt er det et krav fra samfunnet at
befolkningen ivaretas ved sykdom både menneskelig
og medisinsk og at de ressurser som tilføres helse-
tjenesten skal benyttes på en best mulig måte, både
med hensyn på prioritering, fordeling, kunnskap og
økonomisk drift (4).
”Laborera rätt og lagom”- et enkelt begrep men
med et komplekst innhold, krever felles forståelse,
god organisering og oppdragelse med lojalitet til
systemer.
For at hvert analysesvar skal gi mening må vi,
medisinsk biokjemikere, utvikle kunnskap om samar-
beid, logistikk og pedagogikk. Det kreves av oss.
Referenser
1. Monsen ALB, Gjelsvik R, Kaarbøe O et al.
Riktigere bruk av laboratorietjenester- medisin-
ske aspekter. Tidsskr Nor Legeforen nr. 7, 2008;
128: 810-3.
2. Bolann B, Sandberg S. Evaluering av nye labo-
ratorieanalyser. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 3,
2003; 123: 337-9
3. Jenum P, Søberg P et al. Overrekvirering av labo-
ratorieanalyser i medisinsk biokjemi. Tidsskr
Nor Lægeforen nr. 18, 2005; 125: 2509-11
4. Gjelsvik R, Kaarbøe O. Riktigere bruk av labo-
ratorietjenester- økonomiske aspekter. Tidsskr
Nor Legeforen nr. 7, 2008; 128: 814-7.
