![]()
21
| 4 | 2008
Klinisk Biokemi i Norden
hvor SFLC ikke ble målt (n=2750) var det ingen som
fikk påvist myelomatose. Markert abnorm k/λ-ratio
ble funnet hos alle 7 LCMM og hos 11 av de reste-
rende 22 med MM. Moderat abnorm k/λ-ratio ble
funnet hos 8 av de 11 resterende MM men var heller
ikke uvanlig ved andre hematologiske sykdommer og
ved nyresykdommer.
Konklusjon:
Viktigst er at vi ikke lenger synes å over-
se myelomatoser, spesielt LCMM. Tidligere overså vi
enkelte LCMM, mye fordi mistanken ikke var så sterk
og det derfor ikke ble sendt inn urin til undersøkelse.
Men k/λ-ratio må benyttes med forsiktighet. Markert
abnorm k/λ-ratio er en forholdsvis spesifikk markør
for MM og da spesielt LCMM, mens en moderat
abnorm k/λ-ratio er en mer uspesifikk markør. I
oppfølging er SFLC spesielt nyttig ved LCMM men
også ved enkelte MM med intitialt høy κ- eller
λ-konsentrasjon i serum.
Måletekniske problemer med SFLC
SFLC måles med immunturbidimetri, en enkel måle-
metode som egner seg for de fleste medisinsk biokje-
miske analysemaskiner. Det er bare firmaet FreeLite
som tilbyr reagenser for måling av SFLC. De vedlegger
også applikasjoner for mange av de vanlige medisinsk
biokjemiske analysemaskinene, men deres applikasjo-
ner har klare svakheter.
Antigen excess:
Antigen excess ved høye antigen-
konsentrasjoner er et velkjent problem ved immuntur-
bidimetriske målemetoder. Friske personer har κ- og/
eller λ-serumkonsentrasjon i området ca 3-30 mg/L
mens pasienter kan ha verdier over 10 000 mg/L.
Antigen excess kan oppleves ved så lav konsentrasjon
som 500 mg/L og er ikke uvanlig både for κ og for λ
ved konsentrasjoner over ca 2000 mg/L. Dette fører til
mange unødige reanalyser i fortynning og eventuelt
feil svar dersom antigen excess ikke mistenkes. Det er
litt uventet å møte dette problemet, som jo er velkjent
og som egentlig er løst på de fleste stormaskiner.
Referanseverdier:
FreeLite sine referanseområder for
κ, λ og k/λ-ratio er oppgitt å være uavhengig av analy-
semaskin og applikasjon som benyttes. Pattenden og
medarbeidere (19) fant nylig med bruk av reagenser
og applikasjoner fra FreeLite at forskjellige analy-
seplattformer ga forskjellig svar, dokumentert ved
forskjellige referanseverdier. Deres forslag til referan-
severdier avvek i tillegg til dels betydelig fra FreeLite
sine. Liknende er rapportert av andre (20).
Oppsummering
SFLC representerer en styrkning av vårt analyse-
repertoir for diagnostikk og oppfølging av myelo-
matose. Spesielt light chain disease varianten er nå
enklere å diagnostisere og å følge, men også ved
enkelte av de øvrige myelomatoser kan SFLC være
nyttig ved oppfølging. Man bør imidlertid for κ, λ og
k/λ-ratio benytte referanseverdier som er riktige for
den analyseapplikasjon man benytter. I tillegg er en
moderat abnorm k/λ-ratio ikke en spesifikk markør
for myelomatose. SFLC kan ikke fullt ut erstatte
urinundersøkelse for Bence Jones protein, men er et
meget nyttig supplement og bidrar klart til at Bence
Jones protein i urin nå måles sjeldnere.
(Fortsætter side 22)
Foto: Ingunn Torsteinsdottir. Kerlingarfjoll, Island.
