![]()
12
| 4 | 2008
Klinisk Biokemi i Norden
Vårt fagområde, medisinsk biok-
jemi representerer billig diagnos-
tikk. Med det mener jeg at man
ved lav kostnad kan få entydige
og raske svar som kan fastsette
diagnoser og gi god og korrekt
oppfølging av pasienters behand-
ling og kontroll (1).
Hadde det enda vært så enkelt.
Man må ha kunnskap for å
bestille de riktige undersøkelsene til rett tid, og ikke
minst for å kunne tolke resultatet korrekt.
Vi i faget medisinsk biokjemi, yter en tjeneste som
ved riktig bruk er et meget godt verktøy i pasientbe-
handlingen. For at nytten skal være optimal er det
mange forutsetninger som må være oppfylt.
Som i alle forhold der flere aktører er involvert,
kreves samarbeid og felles forståelse. Vi må snakke
samme språk, både medisinske biokjemikere og leger
i de kliniske fag. Forutsetningen bør være tilstede
ettersom vi alle har gått på ”doktorskolen”, men som
alle yrker der man kan velge retninger selekteres vi
etter spesielle egenskaper enten det er bevisst eller ei.
Deretter utvikles ”stammespråket”- som er basis for
vår faglige fellesskap og nødvendig for utvikling av
vår retning. Klinikerne utvikler seg i sine retninger og
skaper sine subkulturer.
Her møter vi det største og mest avgjørende hinder
for fornuftig analysebruk, og samtidig det største
potensialet for forbedring av tjenesten.
Forståelse er nøkkelordet
For å ha felles forståelse må vi snakke samme språk,
og det er spesialistene i vårt fagfelt som må utvikle
forståelse for klinikernes språk og tankesett, ikke
omvendt. Vårt fag er et støttefag i pasientbehandling-
en, hvilket betyr at vi må tolke klinikernes forespørsel
Informasjonslogistikk:
Hvert svar skal gi mening!
Bess Frøyshov, Avd f.klinisk kjemi Sykehuset Buskerud HF, Drammen
bess.margrethe.froyshov@sb-hf.no
og bestilling og deretter kommunisere vår kunnskap
på deres arena og premisser.
Vi må forstå hva de spør om, hva som er nyttig
informasjon for dem og ikke minst for pasienten.
Helst bør våre spesialister arbeide tett sammen med
klinikeren som konsulenter eller rådgivere for å sikre
god forståelse og korrekt tolkning av pasientens biok-
jemiske situasjon (2).
På et middelstort sykehus i Norge (Sykehuset
Buskerud, som dekker en befolkning på ca 250 000
innbyggere) utfører vi ca 2,5 millioner analyser i året,
hvorav ca 1,2 millioner på våre inneliggende pasien-
ter. Det bestilles i gjennomsnitt 40 medisinsk biokje-
miske undersøkelser ved hvert pasientopphold. Det
sier seg selv at man ikke kan følge opp hver og en av
disse sommedisinsk biokjemiker men det burde være
like selvfølgelig at hver og en av disse undersøkel-
sene ble fulgt opp av de som er bestillere, pasientenes
behandlende leger.
Organisering er nok et nøkkelord
Hvordan kan vi best organisere vår tjeneste slik
at alle prøvesvar vurderes og får konsekvens for
pasientbehandlingen?
De fleste laboratorier har glimrende rutiner for
bestilling av analyser og tilgjengelig rådgivning både
fra godt kvalifiserte bioingeniører og fra spesialister i
vårt eget fag.
På sykehus og ved de fleste legekontor er prøveta-
kingen god og endog kvalitetssikret i form av akkre-
ditering, sertifisering eller kontinuerlig opplæring av
konsulenter knyttet til NOKLUS (Norsk kvalitetssi-
kring av laboratorietjenester utenfor sykehus).
Laboratoriene utfører intern kvalitetskontroll og
deltar i eksterne kvalitetsprogram, slik at analysekva-
liteten er god og overvåket.
”Turn-around-time” på mindre enn to timer er en
