Klinisk Biokemi i Norden Nr 3, vol. 31, 2019 - page 25

Klinisk Biokemi i Norden · 3 2019
 | 25
workshopen i 2016: Marthe Wedø Aune (seksjons-
leder hematologi, St.Olavs Hospital i Trondheim),
Heidi Eilertsen (universitetslektor, OsloMet-storby-
universitetet), Tor-Arne Hagve (overlege, professor
II, Akershus universitetssykehus) og Helle Borgstrøm
Hager (avdelingsoverlege Sentrallaboratoriet, Sykehu-
set i Vestfold). Høsten 2018 ble også Kristin Lilleholt
(avdelingsoverlege, medisinsk biokjemi, Sørlandet
sykehus) med i arbeidsgruppen.
Nye norske anbefalinger
Arbeidet med anbefalingene har foregått ved fysiske
møter og telefonmøter i perioden februar 2017 til
januar 2019. Vi har hatt mange gode diskusjoner og
det har vært stort engasjement på møtene våre. Med-
lemmene i arbeidsgruppen kommer fra sykehuslabo-
ratorier med litt ulike pasientpopulasjoner. I tillegg
har vi ulike erfaringer med hematologiinstrumenter.
I de tilfeller vi har vært uenige om hvilke anbefalin-
ger vi skal gi, har vi som regel blitt enige ved å vise
til eksisterende guidelines. Egne erfaringer har sam-
men med eksisterende retningslinjer og litteratursøk
dannet grunnlag for den endelige teksten. Det er sær-
lig konsensus guidelines fra 2005 (2) og de franske
anbefalinger fra 2014 (3) vi har brukt som referanser.
Anbefalingene har vært på høring hos medlem-
mene i Norsk selskap for medisinsk biokjemi, Bio-
ingeniørfaglig institutt og ekspertgruppen i Noklus
innen medisinsk biokjemi, og de er nå tilgjengelige
på hjemmesiden til Noklus, se
Anbefalingene passer ikke for alle laboratorier, og
lokale retningslinjer bør utarbeides basert på egen
pasientpopulasjon. For eksempel er det naturlig å ha
strengere regler for å lage blodutstryk fra innlagte
pasienter med kjent hematologisk sykdom enn fra
pasienter i primærhelsetjenesten. Hovedtrekkene i
våre anbefalinger er samlet i tre tabeller (se tabell
1-3): En tabell inneholder kriterier for oppfølging
Tabell 1
Kriterier for oppfølging basert på antall celler
Blodutstryk kan være aktuelt for å utelukke interferens eller som et ledd i den tekniske validering av resultatene.
Komponent
Pasient Kriterium som utløser
blodutstryk
Begrunnelse / kommentar
Referanser
Leukocytter
(·10
9
celler/L)
Voksen /
barn
< 3,0 · 10
9
/L
> 30 · 10
9
/L
Anbefaler at resultater fra maskinell
differensialtelling rapporteres, vurder utstryk
hvis første gang.
ISLH gui-
delines til-
passet (1)
Trombocytter
(·10
9
celler/L)
Voksne < 100 · 10
9
/L, første
gangs funn
> 1000 · 10
9
/L, første
gangs funn
<100
·
10
9
/L (voksne) / <150
·10
9
/L (barn)
undersøk for aggregater.
> 1000·10
9
/L bekreft reell trombocytose og
at interferenter ikke er tilstede. Dersom
aggregater, legg inn kommentar om
falskt for lavt svar (blødningsfare ved
uttalt trombocytose). Se etter tegn til
myeloproliferativ sykdom (f.eks. umodne
nøytrofile granulocytt
er).
(1)
Barn: (2)
Barn < 150 · 10
9
/L, første
gangs funn
RDW-CV
(CV%)
Voksne /
barn
> 22% første gangs
funn, når det er kjent
at pasienten ikke har
mottatt erytrocyttrans-
fusjon
Utelukke tilstedeværelse av schistocytter
(erytrocyttfragmenter).
(1)
(2)
NRBC
(NRBC/100
leukocytter)
Voksne /
barn
Voksne > 1 NRBC/100
leukocytter og ukjent
funn, første leveuke > 5
NRBC /100 leukocytter
Bekreft forekomst av kjerneholdige
erytrocytter. Se etter tegn på hemolytisk
anemi (kjerneholdige erytrocytter sees
typisk ved blødning, hemolyse og ved
beinmargsaffeksjon).
(2)
1...,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24 26,27,28,29,30,31,32,33,34,35,...44
Powered by FlippingBook