Klinisk Biokemi i Norden · 3 2019
| 23
tene ofte problemer med å klassifisere cellene, og det
kan da være nødvendig å vurdere cellene i mikro-
skopet, enten i vanlig lysmikroskop eller i digitalt
mikroskop. Vurdering av blodutstryk krever imidler-
tid kompetanse og tar tid, noe som lenger svartiden
til rekvirent. Det er derfor viktig at undersøkelsen
begrenses til et så lavt antall prøver som mulig, uten
at risikoen for feil prøvesvar øker.
De siste 15-20 år har det vært økende fokus på
standardisering og harmonisering innen feltet ana-
lytisk hematologi. I 2005 publiserte The International
Society for Laboratory Hematology (ISLH) 41 kon-
sensusregler for når man skal granske resultater fra
hematologiinstrumenter nærmere, der vurdering av
blodutstryk var det vanligste tiltaket (2). Publikasjo-
nen inneholdt også kriterier for hva som skulle angis
som positive funn i et blodutstryk. Senere har det
kommet flere andre anbefalinger, blant annet publi-
serte en fransk ekspertgruppe i 2014 minimumsan-
befalinger for når det skal lages og vurderes blodut-
stryk (3). ISLH har de senere år publisert mange ulike
guidelines innen laboratoriehematologi, for eksempel
anbefalinger for kvantitering av schistocytter (4).
Hvilke rutiner har norske medisinske
laboratorier?
Selv om det finnes guidelines, blir de ikke nødven-
digvis fulgt – og de passer kanskje ikke heller for alle
instrumenter og pasientpopulasjoner. I 2016 arran-
gerte Noklus en workshop i hematologi for laborato-
rieleger og bioingeniører med fokus på morfologisk
kompetanse i forbindelse med sitt årlige fagmøte. I
forkant av møtet sendte kurskomitéen ut en spør-
reundersøkelse til deltakerne for å kartlegge hvilken
kompetanse og hvilke rutiner de medisinske labora-
toriene i Norge har når det gjelder å lage blodutstryk
basert på funn fra hematologiinstrument.
Førtifire ulike norske laboratorier ved avdelinger
for medisinsk biokjemi besvarte spørreundersøkel-
sen. Undersøkelsen viste at det var stor variasjon i
når blodutstryk blir laget og vurdert. Det var også
stor variasjon i andel ansatte med morfologisk kom-
petanse ved norske laboratorier. Nesten halvparten
av laboratoriene vurderte aldri blodutstryk basert på
flagg fra instrumentene (figur 1). De fleste av disse
Ann Karin Bjørhus ved mikroskopet på morfologikurset.
Foto: Helle B. Hager
Figur 1
Antall blodutstryk som
beskrives av laboratoriets
ansatte basert på flagg fra
hematologiinstrument. I
gruppen > 15 var det ett
laboratorium som vurderte
ca. 50 utstryk per dag.
20
19
3
0
2
Ingen
0 til 5
6 til 10
11 til 15
>15
Antall laboratorier
Antall utstryk som vurderes per ukedag
