26 |
Klinisk Biokemi i Norden · 3 2016
hvor tendens til rhabdomyolyse er et hovedproblem.
CPTII-mangel arves autosomalt recessivt, og den
myopatiske formen er den vanligste med debut i
ungdomsår eller i ung voksen alder. Muskelsmer-
tene skiller seg en del fra de typiske ved GSD V. De
beskrives mer i retning av ømhet i muskulaturen enn
som akutt innsettende kramper. Smertene kommer
oftest
etter
anstrengelse, men kan også oppstå under
anstrengelsen. Anstrengelsen har gjerne vært langva-
rig, kortvarig intens muskelbruk tollereres bedre av
pasienter med CPT II mangel enn av pasienter med
GSD V. CPT II-pasientene opplever ikke ”second
wind”. CK- stigningen, som kan bli svært høy, er
ofte normal mellom episodene, eventuelt lett økt.
Lavt næringsinntak øker faren for rhabdomyolyse
hos CPT II-pasientene.
Den myopatiske og milde formen for CPTII er
den vanligste. For fullstendighets skyld nevnes at det
også finnes en letal, neonatal form for CPT II med
hypoglykemi, hyperammonemi, mulig hjerteaffek-
sjon og medfødte malformasjoner, samt en inter-
mediær form med hypoglykemi og leversykdom og
mulig hjerteaffeksjon.
Diagnosen stilles ved enzymaktivitetsbestemmelse,
men metabolsk screening med analyse av acylkarniti-
ner kan gi en klar indikasjon på CPTII-mangel og bør
gjøres først. Prøven til acylkarnitiner må tas etter en
natts vanlig faste. Genetisk bekreftelse er å anbefale.
Mange patogene mutasjoner er påvist, i vår del av
verden er en bestem mutasjon (c.439C>T) hyppigst
hos de myopatiske pasientene.
Behandlingen består av tilpasset diett og muskel-
bruk. Medikamentet bezafibrat øker ekspresjonen av
enzymer i betaoksidasjonen og kan forsøkes i håp om
å utnytte enzymets restaktivitet (17, 18).
Lipin1-defekt
I 2008 ble Lipin1-defekt beskrevet som en som en ny
og viktig årsak til rhabdomyolyse hos barn (8). Lipin1
(EC 3.1.3.4) inngår i syntesen av fosfolipider og er
med og regulerer energimetabolismen som regula-
tor av genekspresjonen. Det hevdes at Lipin1-defekt
er årsaken til halvparten av tilfellene ved rhabdo-
myolyse hos barn, når beta-oksidasjonsdefektene er
utelukket (8). Symptomene kan være muskelsmerter
og generell muskelsvakhet med særlig svekkelse
av underekstremiteter. Gangfunksjonen kan være
forsinket eller fraværende. Det er tydelig økt CK i
plasma og eventuelt mørk urin. Heterozygote pasi-
enter kan ha lette symptomer. Diagnosen stilles
ved mutasjonsanalyse av genet LPIN1, det er særlig
én delesjon som går igjen. Nylig har det blitt argu-
mentert for at høyt karbohydratinntak som demper
katabolisme kan redusere frekvens og varighet av
episoder med rhabdomyolyse (19). Ellers er behand-
lingen symptomatisk.
Respirasjonskjededefekter
Den største delen av energiproduksjonen i de fleste
celler foregår i mitokondriene ved hjelp av respira-
sjonskjeden. Beta-oksidasjonen av fettsyrer og flere
andre viktige biokjemiske reaksjonsruter finner også
sted i mitokondriene. Et stort antall proteiner og
gener er involverte både i selve energiproduksjonen
og for å opprettholde mitokondriefunksjonen. Det
er med andre ord et stort antall genfeil som kan lede
til mitokondriesykdom i betydningen respirasjons-
kjedesvikt. Mitokondriene har dessuten sitt eget
DNA som blant annet koder for komponenter i fire
av respirasjonskjedens fem store proteinkomplekser.
Enhver arvegang er dermed mulig ved respirasjons
kjededefekt inkludert maternell arv, dersom genfeilen
sitter i mitokondrielt DNA.
Gullviva (Primula veris). Foto: Henrik Alfthan.
