28 |
Klinisk Biokemi i Norden · 2 2016
granulocytopoiese. Vurdering av blodutstryk krever
erfaring og tid, men er ellers en billig, relativt rask
og lite ressurskrevende undersøkelse sammenliknet
med for eksempel flowcytometri.
Det viktigste spørsmålet man må ta stilling til
ved vurdering av blodutstryk på grunn av maski-
nell basofili er om det er funn ved mikroskopi eller
andre laboratorieverdier som gir grunn til å mistenke
myeloproliferativ sykdom. Det kan for eksempel være
reell basofili, leukocytose, anemi eller polycytemi,
venstreforskyvning av myelopoiesen og svært høye
kobalaminverdier uten at pasienten er substituert
med kobalamin. I så fall må man spørre seg om det
er noe som er kjent fra før, eller om man bør varsle
rekvirenten. Leger som ikke er hematologer har oftest
liten kunnskap på dette området, og det er viktig at
vi på laboratoriet hjelper dem å sortere hvem som
bør utredes videre. Dersom hematologiske funn kun
beskrives morfologisk og uten tolkning eller vur-
dering, er det økt risiko for at viktige budskap ikke
forstås av rekvirenten.
Konklusjon
Selv om hematologiinstrumentene har blitt stadig
bedre, har det ikke gjort mikroskopi og kunnskap om
morfologisk vurdering overflødig. Vurdering av blod-
utstryk ved basofili vil kunne avsløre om basofilien
er reell og om det er andre tegn til myeloproliferativ
sykdom. Pasienthistorien illustrerer at man bør ta
basofili alvorlig.
I Norge og også i de andre nordiske land er det
ofte bioingeniører som har som oppgave å vurdere
blodutstryk og digitale cellebilder fra automatiserte
mikroskop som Cellavision. Bioingeniørene er ofte
glimrende på vurdering av morfologi (gjerne bedre
enn legene!), men kan mangle den kliniske innsik-
ten. Jeg mener at laboratorieleger i større grad enn i
dag bør involvere seg i mikroskopi. Gjennom klinisk
erfaring og kunnskap om blodsykdommer, kan leger
ha bedre forutsetninger enn bioingeniører for å gi råd
om videre utredning og oppfølging til rekvirenten.
Uansett hvem som har denne oppgaven, er det viktig
med erfaring i å vurdere blodutstryk og god evne til
å kommunisere funn som kan indikere alvorlig syk-
dom. Vi som jobber på laboratoriet må hjelpe rekvi-
rentene med å sortere hvem som bør utredes videre. I
noen tilfeller kan man stille en sikker diagnose basert
på funn i blodutstryket. Dessuten er mikroskopi gøy
og det er stadig noe nytt å lære. De basofile granu-
locyttene er spesielt interessante – kanskje fordi de
er så få og vi fortsatt vet relativt lite om dem. Kall
meg gjerne basofil.
Bladvass (Phragmites australis) i kvällssolen. Foto: Henrik Alfthan.
