Klinisk Biokemi i Norden · 1 2016
| 45
hadde en høy innen serie impresisjon. Vi konkluderte
med at basofiltellinger fra disse instrumentene hadde
liten nytteverdi.
Artikkel II
Som kjent har pasienter med nøytropeni en øket risiko
for alvorlige bakterielle infeksjoner. Det er nok gjort
mange mindre interne valideringer, men det er en
mangel på publiserte studier der man ser spesifikt på
kvaliteten av telling ved nøytropeni. Vi sammenlignet
telling av nøytrofile i 106 pasientprøver med nøytrofile
<2,0x10
9
/ L på Sysmex XE-2100 og Advia 2120i med
en flowcytometrisk metode. Vi fant god nøyaktighet
og presisjon for begge hematologiinstrumentene ned
til 0,1x10
9
/L. Det var en liten systematisk forskjell
(ca. 10 %) mellom Sysmex og Advia, men denne for-
skjellen har sannsynligvis liten klinisk betydning. Vi
konkluderte med at nøytrofile fra disse instrumentene
kan bli rapportert helt ned til 0,1x10
9
/L, hvilket er av
klinisk interesse.
Artikkel III
I de siste 5-10 årene har det blitt publisert en rekke
studier i velrenommerte tidsskrifter der man har
undersøkt sammenhengen mellom eosinopeni og
infeksjon og/eller mortalitet. Mange studier konklu-
derte med at funn av eosinopeni kan ha prediktiv verdi.
Beslutningsgrensene varierte fra 0,01-0,05x10
9
/L, altså
svært lave eosinofilverdier. Vi undersøkte kvaliteten
på tellingen av eosinofile i det samme materialet som
ble brukt i artikkel II. Ikke uventet fant vi en svært
høy impresisjon for både Sysmex og Advia for prøver
med eosinofile <0,05x10
9
/L. Vi fant også et stort sys-
tematisk avvik mellom Sysmex og Advia (ca. 50 %)
for prøver med eosinofile <0,10x10
9
/L, men det var
ikke noe systematisk avvik mellom Sysmex og flow-
cytometrisk eosinofiltelling. Vi konkluderte med at
det er mulig at eosinopeni kan ha prediktiv verdi på
gruppenivå, men på grunn av den høye impresisjonen
er det sannsynligvis ikke riktig å benytte eosinopeni i
klinisk praksis med instrumentene vi har undersøkt.
Den store systematiske forskjellen mellom Sysmex og
Advia illustrerer også viktigheten av å validere hver
enkelt instrumenttype før både studier og klinisk bruk.
Artikkel IV
I artikkel IV undersøkte vi viabiliteten av monocyt-
ter i kultur og monocytter i fullblod etter stimulering
med lipopolysakkarider (LPS). Bakterielt LPS kan
indusere koagulasjonsproteinet tissue faktor (TF) (koa-
gulasjonsfaktor III) og fosfatidylserin på overflaten til
monocytter i kultur, og begge disse markørene kan
sammen bidra til økt trombingenerering. Imidlertid
kan eksponering av fosfatidylserin i yttermembranen
også være et tegn på celledød. Etter LPS-stimulering
av citratfullblod er det kjent at monocytter eksponerer
TF, men det er ukjent om monocytter i fullblod også
eksponerer fosfatidylserin. Det er flere metodologiske
utfordringer ved å måle fosfatidylserin på monocytter i
fullblod. Preanalytiske metoder som erytrocyttlysering
kan i seg selv lede til eksponering av fosfatidylserin på
monocytter. I tillegg har monocytter en kraftig tendens
Pearson korrelasjon r (95% konfidensintervall, n)
Alle prøver
Ikke-flaggede prøver*
Flaggede prøver**
Sysmex XE-2100
0.64 (0.52-0.74, n=112)
0.90 (0.84-0.94, n=60)
0.61 (0.41-0.76, n=52)
Advia 120
0.24 (0.06-0.41, n=112)
0.57 (0.36-0.72, n=60)
0.29 (0.02-0.52, n=52)
Cell-Dyn Sapphire
0.81 (0.74-0.87, n=111)
0.84 (0.74-0.90, n=60)
0.82 (0.70-0.89, n=51)
Tabell 1. Korrelasjoner for sammenligning av basofiltelling på hematologiinstrumenter mot flowcytometri.
*Prøver helt uten flagg. ** Prøver med minst ett flagg, uansett type.
Blodutstryk med to basofile og en nøytrofil granulocytt.
Foto: Helle B. Hager.
