44 |
Klinisk Biokemi i Norden · 1 2016
Doktorgradsavhandling:
Evaluation of clinical leukocyte counts by
flow cytometry
Erik Koldberg Amundsen
Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo Universitetssykehus, Ullevål
Erik Amundsen disputerte 29.
april 2015 for ph.d.- graden ved
Universitetet i Oslo med tittelen:
Evaluation of clinical leukocyte
counts by flow cytometry. Veile-
dere: Carola Elisabeth Henriks-
son, Petter Urdal og Mette Ree
Holthe.
Introduksjon
Differensialtelling av leukocytter utføres i stort antall
ved de fleste sykehus og er av stor betydning vedmange
kliniske tilstander. Undersøkelsen utføres som kjent i
de fleste tilfellene med automatiserte hematologiin-
strumenter, men i vanskelige tilfeller utføres også ved
telling i blodutstryk. I henhold til CLSI (H20-A2) er
den offisielle referansemetoden for differensialtelling
av hvite blodlegemer klassifisering av totalt 400 leu-
kocytter i to blodutstryk. Det synes imidlertid å være
enighet om at klassifisering av leukocytter med blod-
utstryk som referansemetode er problematisk av flere
årsaker: 1. Høy impresisjon på grunn av få observerte
celler, spesielt for subtyper av leukocytter som sirkule-
rer i et lavt antall i blodet. 2. Celler med ulik størrelse
kan plassere seg i ulike deler av blodutstryket. En slik
skjevfordeling av celler kan lede til systematiske feil.
3. Ulike observatører kan gi ulike vurderinger, og
interindividuelle forskjeller i klassifiseringen av hvite
blodlegemer kan lede til systematiske feil. Siden slut-
ten av 1980-
årene har det vært diskutert og lagt frem
forslag til nye referansemetoder
for differensialtellin-
gen med bruk av flowcytometri til klassifisering ved
hjelp av monoklonale antistoffer. The International
Council for Standardization in Hematology har en
arbeidsgruppe som ser på denne problemstillingen.
De har blant annet publisert en sammenligning av
tre kandidatmetoder, deriblant en metode utviklet av
Björnsson og medarbeidere i Malmö. Foreløpig har det
ikke blitt enighet om en endelig metode.
I vårt prosjekt har vi sammenlignet resultatene fra
differensialtellinger utført på hematologiinstrumenter
med resultatene fra immunologisk flowcytometri. I
artikkel I, II og III vurderte vi kvaliteten på automa-
tisert telling av henholdsvis basofile granulocytter,
nøytrofile granulocytter ved nøytropeni og eosinofile
granulocytter ved eosinopeni (1-3). I artikkel IV laget
vi en metode for å telle antallet viable monocytter i
fullblod (4). Metoden ble brukt til forskning, men kan
potensielt også være av klinisk interesse.
Artikkel I
Basofile granulocytter finnes i svært lav konsentrasjon
i perifert blod. Gjennom 5-parts differensialtelling har
man i mange år gitt ut svar på antall basofile, men den
kliniske nytteverdien er meget uklar. Antall basofile
kan imidlertid være av betydning ved kronisk mye-
logen leukemi hvor resultatet også inngår i en prog-
nostisk score (Eutos score). Mange tidligere studier
der basofiltellinger har blitt sammenlignet mellom
hematologiinstrumenter og blodutstryk har antydet at
kvaliteten på tellingen av basofile var dårlig. Vi sam-
menlignet basofiltellinger i 112 pasientprøver utført på
Sysmex XE-2100, Advia 120 og Cell-Dyn Sapphire med
en flowcytometrisk telling der basofile ble identifisert
med antistoff mot CD123 og CD193 (tabell 1). Ingen
av hematologiinstrumentene hadde en tilfredsstillende
nøyaktighet eller presisjon. I tillegg rapporterte Sysmex
og Advia falsk økt antall basofile i flere prøver. Advia
og Cell-Dyn underestimerte antallet basofile syste-
matisk. Alle instrumentene, men spesielt Cell-Dyn,
