![]()
18
| 3 | 2005
Klinisk Biokemi i Norden
Samspillet mellom celler og cel-
letyper i menneskekroppen påvir-
kes av en lang rekke ytre og
indre faktorer. Tidligere har man
studert hvordan et lite antall
utvalgte prosesser inne i celler
eller mellom celler endres ved
sykdom. Utviklingen av mikro-
matriseteknologi har gjort det
mulig å studere samspillet mellom alle biologiske
prosesser på et gitt tidspunkt i en celleprøve. På den
måten kan man få et oversiktsbilde som represen-
terer mer helhetlig informasjon om hvilke prosesser
som er endret ved sykdom.
Mennesket har anslagsvis mellom 30 000 og 50
000 gener. Ikke alle er funksjonelt aktive (uttrykt)
i alle celler. Hvilke gener som uttrykkes og i hvor
stor grad dette skjer avhenger av celletype og hvilke
stimuli cellen får. Genuttrykk vil således beskrive
biologiske prosesser som til sammen resulterer i
observerbare egenskaper (fenotype), og være et
produkt av nedarvet genetisk informasjon (geno-
type) og påvirkninger på organismen. Selv om det
humane genomet sies å være kartlagt, gjenstår det
mye arbeid før man kjenner sammenhenger mellom
genvarianter og fenotypiske trekk eller mellom
genuttrykk og fenotype.
Mikromatriseteknologi er et verktøy hvor et stort
antall spesifikke målsøkere (prober) avsettes på en
fast overflate i et nettverk (matrise). Mikromatriser
kan enten brukes til å gjenkjenne en DNA sekvens
(genotype) eller bestemme genuttrykk ved å analy-
sere nivåer av genspesifikke mRNA eller proteiner.
Mikromatriser med DNA prober kalles genchiper
(fig. 1), men mikromatriser kan også bestå av anti-
stoffer som gjenkjenner proteiner eller vevssnitt for
analyse av proteiner og celle strukturer.
DNA mikromatriser.
Det underliggende prinsippet i DNA mikromatrise-
teknologi er komplementære basers evne til å binde
seg sammen. Dette kalles hybridisering og er mest
stabilt når det dannes bindinger mellom A-T og
G-C. Andre kombinasjoner er mye mindre stabile,
slik at DNA prober med en gitt basesekvens kan
benyttes til å gjenkjenne tilhørende komplementære
basesekvenser på DNA fragmenter i en prøve. Ved
å feste DNA prober på en fast overflate kan de
Vil mikromatriseteknologi bli viktig i laboratoriemedisinsk
rutinediagnostikk?
Terje Haug, Senter for yrkes- og miljømedisin, Rikshospitalet-Radiumhospitalet
Universitetssykehus, Oslo
E-post:terje.haug@rikshospitalet.no
Fig. 1. En DNA mikromatrise kan ha mange tusen fel-
ter. Hvert felt har millioner identiske prober som binder
fluorisensmerket RNA eller DNA.
