![]()
16
| 3 | 2005
Klinisk Biokemi i Norden
(Fortsat fra side 15)
- Har en lang preklinisk fase der diagnosen kan
stilles.
- Behandling, igangsatt før komplikasjoner har
oppstått, er effektiv.
- En enkelt og pålitelig test finnes
(Transferrinmetning).
Da C282Y først ble beskrevet, trodde man at dette
var en egnet parameter for populasjonsscreening,
men grunnet den store variasjonen i penetrans
egner testen seg ikke.
Studier har vist at transferrinmetning har større
prediktiv verdi og er en langt mer egnet screening
parameter for hemokromatose. Om man skal sette i
gang populasjonscreening er imidlertid fortsatt et
meget omdiskutert tema internasjonalt. Dette pga.
usikkerheter i forhold til kostnad og nytte forbundet
med en slik omfattende screening. Studier fra Norge
har imidlertidig vist at transferrinmetningbasert
screening av unge menn (ved 30 års alder) er kost-
nadseffektiv (11). Pga funn ved andre internasjonale
studier er man enig om å anbefale ”cascade scre-
ening” dvs. testing av familiemedlemmer ved nylig
oppdagede tilfeller. Et stort screeningprogram av
befolkningen vil trolig ikke være aktuelt før man
kan dokumentere at screening gir høy helsegevinst
og mindre helseutgifter på sikt.
Behandling
Paradoksalt nok for en tilstand som diagnostiseres
ved hjelp av moderne genteknologi er behandlingen
urgammel. Blodtapping er både enkel, billig og
effektiv. Pasienter synes stort sett å tolerere den
bra. Blodtapping tilbys til pasienter som har økte
jernlagre (s-ferritin >500 µg/l), med samtidig økte
transaminaser eller kliniske symptomer. Risiko for
levercirrhose øker først når s-ferritin >1000 µg/
l. Vanligvis tappes 450 ml blod en gang i uken,
mer sjelden hos eldre eller hos de som synes ikke
å tolerere venesectio bra nok. Tappingen fortset-
ter inntil s-ferritin er helt nede på ca. 50 µg/l.
Hemoglobinkonsentrasjonen måles regelmessing og
en tilfredsstillende verdi er tegn på god jernomset-
ting. Selv om jernlagre tømmes, vil jernabsorpsjon
hos disse pasientene være like effektiv, slik at
vedlikeholdstappinger (ca. 4-6 gg. per år) er oftest
nødvendig for å holde s-ferritin <100 µg/l.
I tillegg til å unngå jernmedikasjon er ikke andre
kostholdsråd nødvendig. Hvis komplikasjoner har
oppstått, dvs. diabetes, hjertesvikt, levercirrhose,
krever dette spesifikk behandling. Hos pasien-
ter behandlet før komplikasjoner har oppstått, er
leveutsiktene de samme som hos normal- befolk-
ningen. Slapphet, impotens og høye transaminaser
responderer på venesectio, men selv om progresjon
kan avta noe, er cirrhose, diabetes og uttalte artritter
irreversible forandringer på tross av blodtapping.
Oppsummering
Hemokromatose er ikke uvanlig, og én blant 200 i
Norge har genetisk anlegg for å utvikle tilstanden.
Fenotypisk penetrans av genmutasjon er variabel,
og det er umulig å forutse hvem som vil få kompli-
kasjoner. Gentesten i seg selv har vist seg å ha lav
prediktiv verdi. Måling av transferrinmetning og
s-ferritin er fremdeles avgjørende i diagnostikken
av hemokromatose. Ved å identifisere predisponerte
individer kan man forebygge morbiditet ved å sette
i gang behandling tidlig. De som har jobbet med
jernmetabolisme i noen år er enige om at hemokro-
matose er et spennende felt med et stort omfang fra
cellebiologi til klinikk. En del spørsmål er uavklarte
og utfordringer mangler ikke:
- Hvilke modifiserende faktorer av genetisk art kan
påvirke hemokromatosepenetransen?
- Hva er prevalensen og den klinisk signifikansen
av de mindre vanlige mutasjoner?
- Hvordan regulerer hepcidin jernabsorpsjon/meta-
bolisme?
En bedre forståelse av jernmetabolismen vil tro-
lig kunne lede til forebyggende eller terapeutiske
muligheter innen hemokromatose og andre til-
stander hvor jernoverskudd kan forekomme, f. eks.
kronisk hepatitt C, alkoholisk lever sykdom, non-
alkoholisk fettlever sykdom (NASH).
