Klinisk Biokemi i Norden Nr 3, vol. 17, 2005 - page 10

14
| 3 | 2005
Klinisk Biokemi i Norden
(Fortsat fra side 13)
Figur 2:
Normalt nedregulerer hepcidin(grønne korn i bildet)
jernfrigjøring (røde korn) fra tarmceller og makro-
fager til blodbanen. Forbindelsen mellom hepcidin
og HFE er ukjent, men man spekulerer at, når HFE
proteinet er defekt pga. genmutasjon, er hepci-
dinproduksjonen trolig nedregulert slik at jernfri-
gjøringen skjer uhemmet.(Bildet er modifisert av L.
Mørkrid etter A. Pietrangelo)(3).
Diagnostikk ved hemokromatose
Siden symptomer og funn kan være diffuse, man
må ha tenkt tanken for å diagnostisere hemokro-
matose. Man kan benytte seg av
3A-regelen:
asteni,
artralgi og økt ALAT. Når disse tre forekommer
samtidig, er det stor sjanse for hemokromatose.
Førstelinje undersøkelse er transferrinmetning (Tf-
metning)= (s-Fe /total jernbindingkapasitet x100).
Total jernbinding kapasitet= s-transferrin x 25.1.
Pasienten skal helst være fastende, og prøven bør
tas til samme tid pga. stor døgnvariasjonen i s-Fe.
Hvis Tf-metning er >60 % hos menn, eller >50
% hos kvinner, burde dette vekke mistanke om
hemokromatose. S-ferritin (jernlager) måles ofte
samtidig, hvis verdien er >300 µg/l hos menn eller
>200 µg/l hos kvinner, styrker dette mistanken. Når
Tf-metning og s-ferritin verdier er over de ovenne-
vnte grenser, snakker man om økte jernparametre.
Det er verdt å minne om at både s-ferritin og Tf-
metning er upålitelig under en akuttfase reaksjon,
for eksempel hos akuttinnlagte sykehuspasienter.
Tf-metning vil sannsynligvis være lavere og ferritin
høyere. Når man finner økte jernparametre, bør
prøvene gjentas 1-2 ganger med noen ukers mell-
omrom. Genmutasjonsundersøkelse kommer i andre
rekke. Det er vanlig å teste samtidig mht. C282Y og
H63D, men det finnes andre mindre vanlige genmu-
tasjoner som også er assosierte til hemokromatose
(se senere). Vanligvis måles disse ikke rutinemes-
sig, men kun i forskningssammenheng. Er man
homozygot for C282Y eller compound heterozygot
for C282Y /H63D, er diagnosen hemokromatose
bekreftet (3). Har man ikke mutasjon eller kun er
bærer av de ovennevnte mutasjonene, bør man
lete etter andre årsaker til jernavleiring. Årsaker til
sekundær hemokromatose inkluderer thalassemi,
sideroblastanemi og gjentatte blodoverføringer.
Spesielt ved forøkede transaminaser, vil leverbiospi
kunne bekrefte graden av jernavleiring ev. avsløre
andre tilstander assosiert til jernoverskudd (alkoho-
lisk leverskade, fettlever). Jernavleiring i leverbiopsi
uttrykkes i form av Hepatic Iron Index (HII), dette
er µmol jern per gram tørrvekt levervev / alder.
HII>2.0 er forenlig med hemokromatose. Før gen-
testingen kom, var leverbiopsi gullstandard i diag-
nostikk av hemokromatose. Den brukes mindre i
dag, og da helst for å kartlegge sykdomsprogresjon,
leverfibrose eller cirrhose. Når det gjelder hemokro-
matose har leverbiopsien mindre diagnostisk, men
større prognostisk verdi i dag. Magnetisk resonans
er også blitt anvendt til kartlegging av jernavleiring
i hjerte og lever. Teknikken er kun semikvantitativ,
men fordelen er at den er ikke-invasiv.
Genmutasjoner assosiert til hemokromatose
Internasjonal interesse for hemokromatose økte
betydelig i 1996 da man beskrev to mutasjoner
assosiert til tilstanden. Mutasjonene finnes i HFE
genet på den korte armen av kromosom 6. Hver
mutasjon medfører et aminosyrebytte i genproduk-
tet, derfor betegnelse C282Y og H63D (fig 3).
Figur 3:
Modell av HFE protein molekyl. C282Y mutasjonen
forstyrrer disulfidbroen og dermed proteinfunksjo-
nen (modifisert fra(4)).
C282Y refereres til som hovedmutasjonen, fordi
dennes posisjon har størst betydning for proteinets
1,2,3,4,5,6,7,8,9 11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,...31
Powered by FlippingBook