Prosjektarbeide
Ansvarlig: Sverre Sandberg, fax +47 55 58 67
10.
E-post:
Pratrombintid (TT-INR{fhrombotest)
på Thrombotrack
SKUP
Sammendrag fra en utpnwing i regi av SKUP, 2000
GRETE MONSEN (
)
Bakgrunn for utpn;vingen
I november 1999 gikk man i Norge over til å utgi
protrombintid (PT) i !NR-enheter. På sykehuslabo–
ratoriene benyttet man anledningen til å skifte trom–
boplastinreagens for å eliminere heparin-sensiti–
vitet, og for å erstatte Normotest (NT) og Thrombo–
test (TT) med et felles reagens. Sykehuslaboratori–
ene ble samtidig anbefalt en felles kalibrering basert
på to frysetl!)rkede kalibratorer fra EQUALIS i
Sverige. Etter overgangen til INR ble det fra flere
hold rapportert om systematiske forskjeller mellom
PT-verdier mält med TT-reagens i prim<erhelse–
tjenesten og PT-reagens i sykehuslaboratorier.
Parallelt med dette er instrumenter basert på
Quick-metoden klar for markedet.
Formål med utpnsvingen
- Undersl!)ke presisjon på Thrombotest
- Sammenligne PT-verdier mält med TT-reagens og
PT-reagens
- Vurdere eventuelle metodeforskjeller
Metode
- Innen-serie presisjon ble bestemt vha. 78 venl!)se
citratblodprl!)ver analysert i duplikat under kon–
trollerte forsl!)ksbetingelser på laboratoriet, Dia–
konissehjemmets Sykehus Haraldspiass (DSH) i
Bergen.
- Målingenes riktighet ble bestemt ved sammenlig–
ning med en referansemåling.
- Eventuelle metodeforskjeller ble vurdert ved at
resultatene på Thrombotest og fire instrumenter
basert på Quick-metoden samlet ble sammenlig–
net med referansemålingene (med samme pasient–
prpver).
Klinisk Kjemi i Norden 3, 2001
Resultat
Under standardiserte forspksbetingelser er pre–
sisjonen innen serie på Thrombotrack ca. 3%.
Resultatet tilfredsstiller et krav om at analytisk
upresishet på protrombintid-analysen ikke bpr
overstige 6%. Control Plasma AK er godt egnet
som presisjonskontroll på Thrombotrack.
TT-INR på Thrombotrack ligger systematisk
hpyere enn referansemålingene. For verdier
mellom 2 og 3 INR, ligger Thrombotest-resulta–
tene i gjennomsnitt ca. 0,2 !NR-enheter hpyere
enn referansemålingene. For verdier mellom 3
og 4 INR, er Thrombotest-resultatene opp til l
!NR-enhet for hpye. Enkeltprpver kan vise opp
til 60% for hpye verdier.
Konklosjon
Presisjonen på Thrombotest er rueget god. PT–
verdier mält i citratblod på Thrombotrack med
TT-reagens (vanlig i prim<erhelsetjenesten) blir
for hl!)ye i forhold til referansemålingen. Den
systematiske forskjellen er mellom 0,2 og l
!NR-enhet. Referansemålingen er utfprt i
plasma med en metode som er vanlig på norske
sykehuslaboratorier. De store forskjellene som
observeres på enkeltprpver skyldes en samlet
påvirkning av mange faktorer.
Tilleggsopplysning fra SKUP
Den fullstendige rapporten fra utprpvingen av
Thrombotest finnes på SKUPs hjemmesider på
nettet:
www.
uib.no/isf/noklus/
25
