Monitorere terapieffekter
Medikamenter som påvirker hjertets veggstress
vil også influere på konsentrasjonen av natriure–
tiske peptider i plasma. Loop diuretika, aldoste–
ronantagonister og i noe mindre grad ACE- og
All-antagonister vil alle redusere peptidverdiene
(10). Når det gjelder betablokkere er situasjonen
uavklart, men sannsynlig f!?lrer disse medikame–
neter til en forbigående stigning etterfulgt av
reduksjon (11) (12). En konsekvens av de medi–
kamentene effekter er at normale peptidverdier
ikke n!?ldvendigvis betyr at hjertet er friskt hvis
pasienten bruker den nevnte type medikamenter.
På den armen side kan repeterte målinger tenkes
brukt som hjelpemiddel for å monitorere behand–
lingens effekt på hjertet. Det har lenge vrert spe–
kulert på om man kan dosere sin terapi ved hjelp
av peptidmålinger med det formål å normalisere
peptidkonsentrasjonen og derigjennom bedre
prognosen. En nylig publisert studie fra New Zea–
land tyder på at dette faktisk er mulig- st!?lrre stu–
dier er igang for videre avklaring av sp!?lrsmålet
(13). Repeterte peptidmålinger kan også vrere
nyttig i diagnostisk sammenheng. Hos pasienter
med kronisk hjertesykdom som opplever forver–
relse av sine symptomer kan sammenlikning av
aktuell peptidverdi med tidligere mält verdi gi
hjelp til vurdering av årsaken til forverrelsen.
Indikasjon for behandling?
Et siste mulig bruksområde for målinger av natei–
uretiske peptider er ä anvende forh!?lyete verdier
som indikasjon for behandling. Eksempelvis dis–
kuteres det om man hos pasienter med ateroscle–
rose skal gi ACE-hemmer behandling til alle pasi–
enter eller reservere denne for en risikogruppe
med dårlig prognose. Peptidene kan tenkes brukt
til å identifisere en slik risikogruppe. Skal pepti–
dene brukes slik, må de imidlertid f!?lrst etableres
som inklusjonskriterier i randomiserte terapistu–
dier - dit er man ikke kommet.
Hvilket peptid skal vi måle?
De natriuretiske peptider syntetiseres og lagres i
hjertets myocytter som prohormoner, proANP og
proBNP. Etter frigj!?lring fra myocyttene gjenfm–
nes de i plasma som aktivt hormon, ANP og BNP,
og som de resterende deler av prohormonene, Nt-
Klinisk Kjemi i Norden l , 2001
proANP og Nt-proBNP (14) (15). Data tyder på at
proBNP også sirkulerer som intakt prohormon
Hvilket av disse peptidene skal vi mäle? Her
finnes idag bare delvis klare svar. For A-type pep–
tider gjelder at Nt-proANP viser klart bedre egen–
skaper som mark!?lr enn ANP, sannsynligvis grun–
net lengre halvtid og bedre in vitro stabilitet (16).
For B-type peptider er situasjonen ikke like bra
dokumentert. Riktignok synes Nt-proBNP å ha
noe lengre halvtid (17) og også sannsynligvis
bedre in vitro stabilitet. Men i studier hvor de to
peptiders mark!?lregenskaper er sammenliknet er
de funnetomtrent likeverdige (18).
Et interessent sp!?lrsmäl er hvorvidt vi skal velge
et peptid av A- eller B-type. I studier hvor de to er
satt opp imot hverandre med hensyn til diagnose
og prognose har peptid av B-typen hatt tendens til
ä komme sterkest ut. Dette kan ha sammenheng
med at mens ANP/Nt-proANP produseres i hjer–
tets atrier blir BNP/Nt-proBNP produsert både i
atrier og ventrikler (19) (men ikke kun i ventrikler
som det ofte hevdes). B-type peptider kan dermed
sies å vrere mer direkte knyttet til det som skjer i
venstre ventrikkel, mens A-type peptid reflekterer
dette mer indirekte. En armen konsekvens av at de
to peptidtyper produseres i til dels ulike hjertere–
gioner er at man kan ha potensiell nytte av kom–
binerte målinger av både A- og B-type peptid.
Natriuretiske peptider i relasjon til andre
diagnostiske metoder.
Tidlig etter introduksjonen av Nt-proANP
mälinger i klinikken ble det stilt sp!?lrsmål om
mälinger av natriuretiske peptider ville gj!?lre
andre diagnostiske metoder overfl!?ldige. Svaret
på dette er selvf!?llgelig nei . En klinisk-kjemisk
parameter kan ikke erstatte den visualisering av
hjertet som fåes ved ekkokardiografi eller den
vurdering av arbeidskapasitet som en test på tre–
dem!?llle eller sykkel gir. Peptidmälinger gir imid–
lertid en ny og hittil ubenyttet vei til iniormasjon
om hjertets funksjon som f!?lrst og fremst er karak–
tensert ved enkelhet, potensielt h!?ly tilgjengelig–
het, objektivitet og lave kostnader. I en situasjon
hvor ekkokardiografisk unders!?lkelse ikke er all–
ment tilgjengelig, som for eks i allmenpraksis, vil
peptidmälinger utvilsomt bedre den diagnostiske
treffsikkerhet utover den som oppnäs ved klinisk
11
