fagstudenter som har avlagt hovedfagseksamen i
biokjemi ved avdelingen. I de senere år har antall
hovedfagstudenter!i)ket, f!ilrst og fremst pågrunnav
aktiv innsats av professorer med realistbakgrunn
ved LKB ( fra 1993 Institutt for klinisk biologi/
Seksjon for biokjemi).
LKB har hatt to utdanningsstillinger (assistent–
leger) i klinisk biokjemi siden tidlig på 1970-tallet.
Ialt erminst 9 spesialister utdannet her. Avdisseer
4 i overlegestillinger eller andre overordnede
stillinger ved sykehus andre steder i landet, mens
de jilvrige er i sykehus- eller universitetsstillinger i
Bergen. I tillegg til dette har stillingene vrert brukt
til sideutdanning i mange spesialiteter. Spesialis–
tutdanningen ved LKB har v:ert sterkt forsknings–
preget idet samtlige assistentieger har fullf!ilrt en
doktorgrad som helt eller delvis har vrert utf!ilrt
paralleltmedspesialistutdanningen.Rekrutteringen
har vrert tilfredsstillende siden slutten av 1970-
årene, noe som har vrert antatt å skyldes den vekt
LKB har lagt på forskningsmulighetene for as–
sistentleger.
Etterutdanningen har vesentlig vrert arganisert
enten av Det ruedisinske fakultet, Universitetet
i
Bergen, eller av Norsk selskap for klinisk kjemi
(NSKK) og Norsk forbund for klinisk kjemi og
klinisk fysiologi (NFKKKF).OverlegenevedLKB
har stort sett deltalt i denne etterutdanningen, og
har kun i moderat grad arganisert egne etter–
utdanningskurs.
Forskning og forskerutdanning
Frem till974vardet iIangeperioder ledigestillinger
både for overleger og Ieger i utdanningsstillinger.
Den vitenskapelige aktiviteten var derfor, naturlig
nok, ikke srerlig fremtredende. Fra 1974-75 ble de
fleste stillingene besatte, og den vitenskapelige
aktivitetenkometterhvert igang. Denf!ilrstedoktor–
graden der hele arbeidet var gjort i det klinisk–
biokjemiske milj!ilet ble avlagt i 1978. I perioden
senere harialt et 20-talls personer helt eller delvis
utf!ilrt doktorarbeid i milj!ilet, i en del tilfeller i
samarbeidmedkliniskeavdelinger. Deth!ilyeantall
avlagte doktorgrader skyldes delvis mulighetene
for overgang mellom stipendiatstillinger og
utdanningsstillinger for spesialister. Det har hele
tiden vrert lagt stor vekt på at assistentlegene skal
utf!i)re vitenskapetig arbeid, helst med sikte på
doktorgrad.Detsynesåhav:ertenvellykketpolitikk,
og det har resultert i god rekrunering til klinisk
Klinisk Kemi
i
Norden
-1.
1995
biokjemi.Et relativt stortantall utdannete forskere
på doktorgradsnivå har senere gått til de ulike
kliniske avdelinger eller det klinisk-biokjemiske
milj!ilet vedHaukeland sykehus.Men det har også
lykkes LKB å "eksportere" overlegerog professo–
rer til andre sykehus og universiteter.
Forskningen ved sykehusmilj!ilet ved LKB har
vrert drevet i nrer kontakt med universitetsmilj!ilet
ved LKB, fra 1993 som Biokjemisk seksjon ved
Institutt for klinisk biologi. Alle overlegene har
siden 1990 vrert samtidig professor I eller II ved
Universitetet i Bergen, og har derfor delt sin
arbeidstid meJlom sykehus og universitet på en
fleksibel og hensiktsmessig måte. Også rent uni–
versitets- eller sykehusansatt ikke-medisinsk
vitenskapelig personell har deltatt svrert aktivt i
avdeliogens forskning. Pådennemåten er det byg–
getoppvitenskapetigkompetansepå flereområder.
Det har vrert et siktemål å bygge opp medisinsk–
faglig kompetanse der den vitenskapetig kompet–
anse har v:ert h!ily, men det har også på flere
områder vrert bygget opp vitenskapetig kompet–
anse innenfor ororåder som i utgangspunktet var
rentmedisinsk-faglig
(f.
eks. primrerhelsetjenestens
kliniske biokjemi).
Det har imangeårv:ertet stort antall stipendiater
ved avdelingen, og det vitenskapelige milj!ilet er
blitt stadigutvidet. Iden senere tiderdetderfor lagt
vektpååfors!i)keåsarnie ressursene ifrerreområder.
F. eks. er det igang en prosess der flere grupper
s!ilkermot et felles utganspunkt ienergiomsetning:
syntese og nedbrytning av energirike forbindelser
og konsekvensene av slik prosesser, som
f.
eks.
syntese og nedbrytning av oksygenradikaler, og
celleskader.
Ischemi ogATP-omsetning
Effektene av ischemi har vrert studert i hjerte og
lever. Et av de viktige funn er at allopurinol som
beskytter vev mot ischemiskader, synes å virke
gjennom hemmet nedbryting av hypoxantin som
dermedhopesoppogblirtilgjengeligfornysyntese
av ATP når oksygen igjen blir tilgjengelig (Se Fig
2).
J
ernstoffskiftet- biokjemiskogklinisk forsk–
ning
Siden 1970-årene har opptak av jem og por–
fyrinsynrese i mitokondrier vrert f!ilrt videre til
studierav jembindendeproteinerogderes retasjoner
til oksygenradikaler, og til en ny hypotese om
ferritin som en viktig antioksydant. 0kning av
119
