28 |
Klinisk Biokemi i Norden · 4 2015
Analyse av nyrestein med infrarød spektroskopi
Gunnhild Kravdal, Marianne Moe, Morten Kaare Moe
Tverrfaglig Laboratoriemedisin og Medisinsk Biokjemi, Akershus Universitetssykehus
Steinsykdom i urinveiene (urolithiasis) er en smer-
tefull lidelse som kan gi alvorlig skade på nyrene
med tap av funksjon og infeksjon, som urosepsis.
Dessverre er dette ingen sjelden lidelse, siden 10–15
% av befolkningen vil få minst ett nyresteinsanfall
i løpet av livet (1). Menn rammes dobbelt så ofte
som kvinner, og i vestlige land øker hyppigheten
av nyresteinssykdom, også blant barn. Dette kan
korreleres til økt forekomst av overvekt, metabolsk
syndrom og diabetes type 2 (1-3). Et kosthold med
høyt inntak av animalsk protein og salt og lavt inn-
tak av kalsium øker tilbøyeligheten for danning av
nyrestein. (4,5). Det er betydelig risiko for residiv, der
inntil 50 % vil få en ny steinepisode innen 5 år og 70 %
innen 20 år. Kun en liten del av steindannerne, ca. 10
%, har hyppig residiverende sykdom. Ekstrakorporeal
sjokkbølgelitotripsi (ESWL), ureterorenoskopi (URS)
og perkutan nefrolitotomi (PCNL) har de siste 30–35
årene vært brukt i rutinebehandling av steinsykdom
(6). Disse lite invasive metodene har i betydelig grad
bidratt til bedre prognose for denne pasientgruppen.
Samtidig kan disse relativt “kurante” steinfjernings
prosedyrene ha bidratt til redusert fokus på utredning
med tanke på å finne årsak til steindanning hos den
enkelte pasient og på å forebygge steinresidiv. Det
å forebygge steindanning er imidlertid viktig for å
redusere morbiditet for den enkelte pasient. I tillegg
vil en reduksjon i antall steinfjerningsinngrep gi
økonomiske besparelser.
Konkrementer i urinveiene kan ha en rekke årsaker.
Kjennskap til sammensetningen av urinveiskonkre-
menter bidrar til å kartlegge årsaken til steindanning.
Dette gir muligheter for å behandle bakenforliggende
sykdom og redusere risikoen for nye steiner ved å
individualisere forebyggende behandling (5). I slik
utredning er pH-målinger av urin og døgnurinmåling
av særlig kalsium, oksalat og sitrat viktige. Steinana-
lyse er også til hjelp ved valg av behandlingsmetode,
da det gir muligheter for å kunne tilby steinspesifikk
behandling. Eksempelvis kan urinsyresteiner løses
opp ved å alkalinisere urinen, såkalt kjemolitolyse,
som er et bra alternativ til kirurgisk fjerning av
steinene (5).
Konkrementanalyse anbefales hos alle ved første
gangs steinepisode (5,7) samt ved residiv av nyrestein
(5), da det hos opp til en tredjedel av pasientene med
residivstein foreligger en annen steintype enn det
som ble påvist ved første steinepisode (8). Våtkjemi-
metoder har vært vanlige for å analysere nyresteins
innhold, men anbefales ikke på grunn av stor grad
av feilanalyse (5,9). Feilanalyse av nyresteinssam-
mensetningen gir risiko for feil behandling og mindre
effektiv residivforebygging.
Infrarød spektroskopi
Infrarød (IR) spektroskopi regnes nå som gullstan-
dard for nyresteinsanalyse (5,9). Andre metoder, som
røntgendiffraksjon, er også anbefalt (5), men konkre-
mentanalyse ved hjelp av IR-spektroskopi er atskillig
