Klinisk Biokemi i Norden Nr 4, vol. 27, 2015 - page 29

Klinisk Biokemi i Norden · 4 2015
 | 29
mer utbredt på grunn av rimeligere instrumenter
og enklere dataanalyser. Det fysiske grunnlaget for
IR-spektroskopi er at kovalente bindinger i mole-
kylene vibrerer og vil absorbere infrarødt lys med
fotonenergi nøyaktig lik deres vibrasjonsfrekvens.
Både bindingenes styrke og massen til de invol-
verte atomene er av betydning for hvilken energi
som absorberes. Kombinasjonen av IR-absorpsjon
ved forskjellige bølgelengder og effektiviteten eller
intensiteten av absorpsjonen gir opphav til et unikt
IR-spekter av forbindelsen, et såkalt ”fingeravtrykk”,
og kan brukes til nøyaktig kvalitativ og kvantitativ
analyse av nyrestein. Blandingssteiner er vanlige, og
med IR-spektroskopi kan det relative innholdet av
forskjellige komponenter bestemmes med stor nøy-
aktighet. Med IR-spektroskopi kan man identifisere
mange flere stoffer enn det som er mulig med våtkje-
mimetoder, fordi analysen skjer på intakte molekyler i
prøvematerialet. Våtkjemimetoder baseres på analyse
av ioner i løsning. Med våtkjemi kan man for eksem-
pel ikke skille mellom mono- og dihydratformene av
kalsiumoksalat og det er spesielt vanskelig å klassifi-
sere ulike kalsiumfosfatsteiner. Med IR-spektroskopi
kan man dessuten identifisere mer sjeldent fore-
kommende steinmateriale som for eksempel ulike
legemidler. Andre fordeler med metoden er at den er
rask, og selv ved lite prøvemateriale (små steiner) fås
et pålitelig resultat. Det er også mulig å vurdere ulike
deler av steinmaterialet separat. En ytterligere fordel
med IR-spektroskopi sammenlignet med våtkjemi-
metoder er at man unngår bruk av helseskadelige
reagenser. Akershus universitetssykehus er det første
sykehuset i Norge som tar i bruk IR-spektroskopi for
nyresteinsanalyse (Bilde 1).
For nyresteinsanalyse med IR-spektroskopi er det
to hovedmåter å ta opp spektre på: transmisjon og
attenuert totalrefleksjon (
attenuated total reflectance,
ATR
). Ved transmisjonsmåling (Figur 1) sendes IR-
lys gjennom prøvematerialet, og man måler lyset
som passerer prøven. Fra lyset som er blitt absorbert
i materialet, konstrueres et spektrum, og innholdet
i prøven identifiseres ved å sammenholde IR-spek-
teret med spektre til kjente nyresteinskomponenter,
vanligvis i form av kommersielle databaser, såkalte
Bilde 1. Spesialbioingeniør Marianne Moe analyserer nyre-
steiner med IR-spektrometeret.
Figur 1. Transmisjon
1...,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28 30,31,32,33,34,35,36,37,38,39,...52
Powered by FlippingBook