32 |
Klinisk Biokemi i Norden · 4 2015
Hovedfordelen med ATR fremfor transmisjon er den
minimale prøveprepareringen som gjør at analyse-
tiden blir betydelig kortere. Trolig kan man også få
pålitelig resultat ved mindre mengder prøvemateriale
enn det som er mulig med transmisjonsmåling.
En
stor ulempe med ATR-teknologi er at man bør lage
sitt eget ATR-bibliotek. I motsetning til transmisjons-
spektre, som ikke påvirkes av type instrument eller
andre opptaksbetingelser, vil ATR-spektre variere
avhengig av opptaksforhold, slik som type instru-
ment, type krystall etc. For å kunne benytte de kom-
mersielt tilgjengelige bibliotekene, må ATR-spekteret
konverteres matematisk til et transmisjonsspektrum.
En slik konvertering krever imidlertid at man kjen-
ner brytningsindeksen til det aktuelle stoffet, som vil
kreve ekstra analyser på andre instrumenter, noe som
er svært upraktisk. For flerkomponentsteiner vil det
dessuten bli unøyaktig å angi én bestemt brytnings-
indeks. Dette og andre forhold gjør at konvertering
fra ATR- til transmisjonsspektre blir unøyaktig, og
kan føre til feil analysesvar både når det gjelder type
komponenter og deres relative sammensetning. Ved
Ahus har vi bygd opp et ATR-bibliotek med over 1600
spektre. Oversikt over de vanligste komponentene i
nyrestein og deres hyppighet er vist i Tabell 1.
Kasuistikk 1:
En 55 år gammel mann hadde i flere måneder
kjent ubehag i venstre flanke ved fysisk aktivitet.
Ved ultralyd og CT ble det påvist flere konkremen-
ter i venstre nyrebekken. Samtidig var han under
utredning på grunn av intermitterende diaréplager
gjennom mange år. Utredningen viste at han led
av Crohns sykdom. Nyresteinene ble fjernet ved
PCNL og påfølgende konkrementanalyse viste 100
% whewellitt (kalsiumoksalatmonohydrat) (Figur 3).
Supplerende utredning viste hyperoksaluri, forenlig
med enterisk hyperoksaluri på bakgrunn av Crohns
sykdom. Basert på døgnurinmålinger av blant annet
oksalat, kalsium og sitrat gis en individuelt tilpasset
steinforebyggende behandling. I første omgang består
denne av økt væskeinntak og tilskudd av kalsium til
måltider, som har ført til normalisering av oksalat
utskillelsen i urin. Hovedmekanismen for denne
Figur 4. IR-spektrum av konkrement bestående av 60 % struvitt (magnesiumammoniumfosfat) og 40 % dahllitt
(karbonatapatitt).
