Klinisk Biokemi i Norden · 2 2015
| 33
vider. Figuren fremstiller medianen fra alle undergrup-
pene med respektive 2,5 og 97,5 persentiler beregnet
nonparametrisk. U-Kreatinin er målt på laboratoriets
hovedinstrument Roche Modular P800.
For å lette den visuelle tolkningen er det brukt
logaritmisk skala både langs x- og y-aksen. X-aksen
angir alder, den logaritmiske skalaen gjør kanskje
kronologien mindre intuitiv, men yter de biologiske
forandringer større rettferdighet. Intervallet fra 0,001
til 0,1 utgjør omtrent barnets første levemåned. Vi ser
at kreatininverdien synker jevnt. Dette reflekterer
mest sannsynlig eliminasjonen av kreatinin som har
passert placenta. Fra 0,1 til 10 år stiger U-kreatinin
jevnt med barnets vekst helt til voksen alder. Det er
ikke åpenbar forskjell på kjønnene før puberteten. Fra
20 år er det er en fallende tendens hele voksenlivet,
og kvinner har signifikant lavere verdier. De vann-
rette linjene som er ført inn i siste del av diagrammet
tilsvarer referanseintervallene for U-kreatinin for
kvinner (rosa) og menn (lyseblå) som er i bruk ved
Rikshospitalet i Oslo. Vi ser at de ikke tar hensyn til det
naturlige fallet i U-kreatinin hos voksne. Flate referan-
Figur. Figuren viser utskillelsen av kreatinin i urin gjennom hele livet for begge kjønn. Kvinner og menn er angitt med henholds-
vis røde og blå symboler. Hver sirkel representerer medianen i grupper av 120, og 2,5- og 97,5 persentilene er angitt med korte
streker. Se ytterligere forklaring i artikkelteksten.
segrenser gir risiko for både falske positive og negative
når nivåene varierer så mye som i dette eksempelet.
Angivelsene av 2,5 og 97,5-persentilene danner ikke
like jevne linjer som medianen. Dette skyldes dels det
faktum at upresisjonen alltid er større i perifere per-
sentiler enn i medianen, men også tilstedeværelsen av
”slengere”, fordi de ekstreme verdiene i dette materialet
ikke er luket ut.
Konklusjon
Brede aldersintervaller for angivelse av referansgren-
ser for biokjemiske markører er vanlig, men ikke
alltid heldig. Vi har med eksemplet U-kreatinin vist
hvordan sykehusproduksjoner som gir store data-
mengder kan brukes til å beskrive aldersvariasjon for
en biokjemisk markør, og dataene kan være utgang-
spunkt for å beregne kontinuerlige referansegrenser
fra vugge til grav, basert på antagelsen om at den
sentrale delen av tallmaterialet er representativ også
for en frisk befolkning. Måleverdier for flere biok-
jemiske markører kan med fordel angis relatert til
alderskontinuerlige persentiler.
