32 |
Klinisk Biokemi i Norden · 2 2015
Alderskontinuerlige referansegrenser
Yngve Thomas Bliksrud, Lars Mørkrid,
Avdeling for Medisinsk Biokjemi, Oslo Universitetssykehus
,
Bakgrunn
Biokjemiske parametre kan endre seg med alder,
særlig i barneårene, men referansegrensene er likevel
ofte angitt i brede aldersintervaller. Den diagnostiske
betydningen av en parameter kan derfor potensielt
endre seg over natten når pasienten fyller år. Hvis man
derimot bruker alderskontinuerlige referansegrenser,
unngår man dette problemet. Men å etablere konti-
nuerlige grenser krever en meget stor referansepopu-
lasjon, og det er ikke så lett å rekruttere friske individer
til dette, særlig når det medfører invasive prosedyrer
på barn. Bestemmelse av barns høyde- og vektutvik-
ling er eksempel på målinger hvor alderskontinuerlige
persentiler er helt nødvendig og vel innarbeidet. Det er
tenkelig at også resultater fra flere biokjemiske para-
metre med fordel kunne angis i relasjon til persentiler,
men det har det foreløpig ikke vært vanlig å gjøre.
Referansepopulasjoner fra sykehusproduksjonen
Ved Rikshospitalet, OUS, har vi i den senere tid forsøkt
å etablere kontinuerlige referansegrenser for ulike
markører basert på referansepopulasjoner hentet ut
fra sykehusproduksjonen. Det kan virke paradoksalt
å bruke laboratoriedata til dette formålet. Slike data
er jo fra en gruppe individer som nettopp er selektert
grunnet mistanke om sykdom. Men hvis prevalensen
av de aktuelle sykdommene som parameteren er en
markør for, er relativt liten, vil den sentrale andelen av
måleverdier kunne være representativt også for friske
individer. En forutsetning blir da at den sentrale delen
lar seg definere på en fornuftig måte. Tallmaterialet
må altså ”renses” eksempelvis for ekstreme verdier
og dessuten for repeterte prøver fra samme pasient.
Fordelen med denne metoden er at meget stort antall
prøver blir tilgjengelige for alle aldersgrupper.
U-kreatinin som eksempel
I det følgende vil vi vise et eksempel med utgangs-
punkt i U-kreatinin. Kreatinin i urin har sin viktigste
funksjon som konsentrasjonsmål, andre substanser i
urin angis gjerne sommolar ratio til kreatinin. Vi har
hentet ut samtlige målinger av U-Kreatinin fra ruti-
neproduksjonen ved Rikshospitalet, OUS fra 2008 til
2013. Om prøvetakingen står det at volumet skal være
samlet i minimum 6 timer (helst 24 timer). Svaret
rapporteres i mmol/L. Opprinnelig ca 16000 prøves-
var ble redusert til 5454 kvinner og 6606 menn etter
at prosjektprøver og repeterte prøver ble eliminert.
Prøvesvar fra kvinner og menn er behandlet separat,
sortert etter alder og delt i undergrupper på 120 indi-
Blommande grönvide (Salix phylicifolia). Foto: Henrik Alfthan.
