![]()
49
| 1 | 2009
Klinisk Biokemi i Norden
til NOK 50 milliarder i 2007 (5)! Økonomisk velstand
og selvsentrering på helse er vel del av forklaringen
på dette; mange tar nok kosttilskudd ”for sikkerhets
skyld”. I USA er det hyppig mennesker med høy
utdanning som bruker slike remedier og tror at de er
ufarlige (5).
En pilotstudie ble utført i Norge i 2007 av 82 kom-
mersielt tilgjengelige helsekosttilskudd, i et samarbeid
mellom Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverk
og Mattilsynet (6). Varene skulle ifølge reklamen
ha potensfremmende, oppkvikkende eller slankende
effekt. Det ble avdekket tilblanding av ordinære
legemidler i 25 produkter, som det umiddelbart ble
nedlagt salgsforbud mot. Hvis man brukte kost-
tilskuddet i anbefalt dose, kunne man f. eks. få i seg
tre ganger så mye potensfremmende middel som ved
ordinær forskrivning! Det ble funnet rester av plante-
vernmidler i disse produktene, men ikke tungmetal-
ler over ordinære grenseverdier. Da selgerne fikk vite
at deres vare skulle være med i pilotstudien, var det i
enkelte tilfeller problemer med å få tak i produktet.
Etter slike resultater kan vi vel regne med at myndig-
hetene i økt grad vil holde øye med dette markedet
framover.
Uventet dramatikk i forbindelse med kosttilskudd
kommer tydelig fram i en artikkel (7) som angir at
31 hyppig brukte konvensjonelle medikamenter får
doblet serumkonsentrasjonen ved inntak av bare 1-2
glass ”uskyldig” grapefruktsaft!
Effekter av plante- og andre naturlegemidler
Høsten 2007 kom AACC-boka ”Effects of herbs
and natural products on clinical laboratory tests”
(4). Den anbefales på det varmeste både til lesing og
som oppslagsverk. Boka innledes med en kort, men
informativ historisk oversikt. Så følger en 104 siders
alfabetisk oversikt sortert på aktuelle analyser og
plantemedisin-interferens på disse, og 90 siders alfa-
betisk liste over ulike planter og naturprodukter med
opplisting av deres effekter på analysene. Effektene
er dokumentert med referanser fra anerkjente kilder.
Kompliserende i saken er at styrken på aktivt stoff
i plantene gjerne varierer med ulike voksesteder og
årganger, og ferdig preparat kan samtidig inneholde
substans fra mer enn 10 ulike planter (4). Stoffene
kan være blandet f. eks. i en matrix av froskeslim
eller skilpaddeskall. Forurensning med tungmetaller
og giftstoffer, eksempelvis arsenikk har forekommet,
også med dødelig utfall (4).
Som et eksempel på plantemedisiners effekt hos
pasienter på konvensjonell terapi, kan vi sitere virk-
ningen på INR (International Normalized Ratio) ved
bruk av warfarin (Marevan). Økning av INR, evt.
til livstruende blødning, er observert ved bruk av
black cohosh, danshen, dong quai, go-qi-zi, hvitløk,
ingefær, kamomille, kava-kava, bukketorn, papaya,
quiliggao og bidronninggele. Ved inntak av ginseng,
noni, soyamelk eller johannesurt senkes INR, evt. til
subterapeutisk nivå (4).
Omtale av effekter fra f. eks. den mye brukte
planten johannesurt (hypericum) opptar seks sider
av IFCC-oversikten (4). Virkningene går mye på
enzyminduksjon, der johannesurt i tillegg til som
nevnt å senke effekten av warfarin, også gir senket
terapirespons ved immunsuppressiv behandling, can-
certerapi, anti-HIV-medikasjon, digoxinbruk o.s.v.
Med opplistingen følger en rekke dokumenterte til-
feller der bruken av plantemedisin har gått ut over
pasienters liv og helse.
(Fortsætter side 50)
Johannesurt (hypericum) Foto: Arne Anderberg, Svensk
Naturhistorisk Museum
