![]()
32
| 4 | 2007
Klinisk Biokemi i Norden
(Fortsætter side 34)
På Avdeling for medisinsk biok-
jemi, Rikshospitalet utføres årlig
i størrelsesorden 50-60 lipidelek-
troforeser. Det er intet stort antall
men selve analysen er ressurskre-
vende og tolkning og besvarelse
tar tid og krever kompetanse.
Analysen ble etablert tidlig på
1970-tallet og når den fortsatt
er på repertoaret er det fordi vi
mener den er nyttig i noen få sammenhenger. Ikke
desto mindre har det totalt sett kommet lite infor-
masjon ut av de fleste svarrapportene. Dette skyldes
at indikasjonstillingene fra rekvirent er uklare samt
at lipidelektroforese ukritisk inkluderes som parame-
ter ved utredning av hyperlipoproteinemier gene-
relt. Ved utredning av hyperlipoproteinemier svarer
lipidelektroforese med få unntak til verdiene av de
ulike blodlipider, og gir ingen diagnostisk tilleggsin-
formasjon (gjelder ikke FHL type III). Med såpass få
analyser er det også vanskelig å opprettholde kompe-
tanse i forhold til tolkning og rådgivning.
Hensikten med denne lille artikkelen er å gi en
oversikt over aktuelle indikasjonstillinger for lipi-
delektroforese og hvilken nyttig diagnostisk infor-
masjon analysen eventuelt kan bidra med ved utred-
ning av noen få sykdommer. En gjennomgang av
aktiviteten i løpet av de siste tre år viser bruken og
nytten av lipidelektroforese i vår avdeling.
Metodebeskrivelse
Ved elektroforese av lipoproteiner får man en innde-
ling i forskjellige soner avhengig av lipoproteinenes
ladning og partikkelstørrelse. Elektroforese på aga-
rosegel ved pH 8,6 brukes for å separere lipoproteiner
i plasma. Etter separasjonen foretas fiksering, tørking
og farging av gelen med lipidspesifikk fargeløsning.
Har lipidelektroforese diagnostisk verdi?
Ragnhild Heier Skauby, Torill Furuseth, Tor-Arne Hagve
Avdeling for medisinsk biokjemi
Rikshospitalet, 0027 Oslo
(ragnhild.heier.skauby@rikshospitalet.no)
Separasjonen resulterer i fire soner, der hver sone
består av ett eller flere lipoproteiner.
Chylomikronene blir stort sett liggende på appli-
kasjonsstedet, deretter følger LDL (i betasonen), VLDL
( i pre-beta-sonen), og HDL ( i alfa-sonen).
Fraksjonene bedømmes visuelt og i forhold til
nivået av blodlipider.
Generelt om rekvirering av lipidelektroforese
Tabell 1 viser at det de siste tre år er utført ca 55
lipidelektroforese i året på Avdeling for medisinsk
biokjemi. Antallet i 2004 var mer enn det dobbelte.
Dette skyldes at avdelingen har blitt mer restriktiv i
forhold til å utføre lipidelektroforese ved manglende
kliniske opplysninger, og når problemstillingen er
hyperlipoproteinemi uten spesiell mistanke om FHL
III. Tabellen viser også at andelen prøver med påvist
patologi har økt, sannsynligvis på grunn av økt
bevisstgjøring hos både rekvirent og i laboratoriet om
hvilken informasjon analysen kan forventes å gi.
Indikasjoner for lipidelektroforese
I litteraturen finnes det lite eller ingen samlet og
strukturert oversikt over indikasjonsstillinger for lipi-
delektroforese. I den grad lipidelektroforese er nevnt i
lærebøker og tidsskriftartikler er det kun i forbindelse
med beskrivelse av spesifikke sykdommer, hovedsa-
kelig ved hyperlipoproteinemier hvor konklusjonen
stort sett er at analysen har liten verdi. Det følgende
baserer seg derfor på den erfaring og kompetanse
som er opparbeidet i avdelingen gjennom mange år.
Indikasjoner for å gjøre lipidelektroforese begren-
ser seg etter vår oppfatning til følgende:
- Familiær hyperlipoproteinemi type III
- Påvisning av patologisk lipoprotein, Lp-X
