![]()
11
| 1 | 2007
Klinisk Biokemi i Norden
IMPDH-aktivitet hos transplanterte
Foruten hypotesen om at IMPDH-aktiviteten kunne
brukes som monitoreringsparameter, vil det være
nyttig å fremskaffe mer detaljert kunnskap om sam-
menhengen mellom mykofenolats farmakokinetikk
og effektene på IMPDH, altså de farmakodynamiske
effekter. Et slikt konsept er det generelt økende inter-
esse for innenfor TDM-feltet (TDM: Therapeutic
Drug Monitoring), dette sammenfattes gjerne under
betegnelsen PK-PD (pharmacokinetics-pharmacody-
namics) (3). Etter en del undersøkelser omkring
mykofenolats farmakokinetikk, har vi fortsatt med
undersøkelser av IMPDH-aktiviteten i fullblodlysat
hos nyretransplanterte pasienter som ble behandlet
med mykofenolat. Aktiviteten av IMPDH varierer
umiddelbart og i inverst forhold til plasmakonsen-
trasjonen av MPA i løpet av et doseintervall, se
figur 2 (4). Enzymaktiviteten blir hemmet nærmere
90% når plasmakonsentrasjonen er på topp, mens
aktiviteten er tilbake nær før-dose-verdien i en stor
del av doseintervallet. Resultatene var fra pasienter
som hadde stått på mykofenolat i måneder. I en
annen gruppe pasienter fulgte vi MPA-konsentrasjon
og IMPDH-aktivitet med gjentatte målinger fra før
transplantasjon og i 8 uker etter. Dette var nullprøver,
altså prøver tatt umiddelbart før morgendosen. I en
oppsummering for de 29 pasientene, ser vi av figur 3
(4) hvordan median IMPDH-aktivitet avtok de første
dagene for så å øke jevnt utover i forløpet til et nivå
hvor medianen var fire ganger høyere enn utgangs-
punktet før transplantasjon. Spørsmålet er om myko-
fenolatbehandling faktisk kan indusere IMPDH-akti-
viteten og dermed motvirke sin egen effekt, nemlig
hemming av IMPDH? Hos pasienter som ikke fikk
mykofenolat var det også en viss variasjon, men
ikke noen systematisk tendens. I denne diskusjonen
er analysemetoden viktig. Våre målinger av IMPDH-
aktivitet ble gjort ved innkubering av fullblodlysat.
Dermed vil det sannsynligvis primært være erytro-
cyttenes IMPDH-aktivitet som reflekteres. Lignende
undersøkelser fra andre grupper har vist noe motstri-
dende resultater. I flere av studiene er mononukleære
celler undersøkt spesifikt. En viktig innvending til
disse, er at isoleringen av mononukleære celler er
basert på gradientsentrifugering og flere vasketrinn. I
en av publikasjonene ble det vist at denne prosedyren
påvirket IMPDH-aktiviteten kraftig, sannsynligvis
fordi den intracellulære konsentrasjonen av mykofe-
nolat ble sterkt redusert. Dette problemet ble unngått
med vår analyse av lysat, men da er spørsmålet
om cellene (hovedsakelig erytrocytter), er relevante.
Det er ønskelig å kunne utføre aktivitetsmåling i
relevante celler uten å påvirke MPA. Derfor har vi
utviklet og validert en ny metode basert på isolering
med paramagnetiske kuler (5); denne metoden vil vi
benytte i videre kartlegging av IMPDH-aktivitet.
Resultatene fra vår studie som er gjengitt i figurene
2 og 3 viste en mulig induksjon av IMPDH-aktivi-
teten, men tolkningen er usikker siden erytrocyt-
ter utgjorde den største cellepopulasjonen. Vi har
tatt sikte på å avklare dette med en studie hvor vi
undersøker endringen i ekspresjon av IMPDH. Til
Purinomsetning, IMP-dehydrogenase og
mykofenolat. Hovedtrekk i purinomsetnin-
gen: nysyntese fra PRPP (fosforibosylpyro-
fosfat) til IMP (inosinmonofosfat) foregår
i flere enzymatiske trinn. Fra IMP dannes
henholdsvis adeninnukleotider, her vist som
AMP samt guaninnukleotider, her vist som
GMP. Xantinmonofosfat (XMP) er produktet
som dannes av IMP-dehydrogenase (IMPDH)
ved samtidig reduksjon av NAD+ til NADH.
Alternativ biokjemisk omsetningsvei er resir-
kulering av purinbaser (Hxant, hypoxantin)
via enzymene adeninfosforibosyltransferase
og hypoxantin-guaninfosforibosyltransfe-
rase til korresponderende nukleotider med
mulighet for påfølgende interkonversjon.
Mykofenolat (MPA) virker ved å hemme
IMPDH.
(Fortsætter side 12)
