uredelighet som "alle alvorlige brudd på akseptert
forskningsetisk praksis i planlegging, gjennom–
f~ring
ellerrapporteringavforskning",ogeksempler
på hva dette kan ornfatte vises i tabell l (4).
Enannenmåteå inndeleuredelighet påeråskille
meJlom handlinger som bidrar til å forfalske det
vitenskapeligebudskapoghandlinger som
f~rst
og
fremst angår forholdet mellom forskere. Handlin–
ger som reduserer sannhetsverdien av forskningen
er selvsagt mest alvorlig, men også uetisk atferd
forskere imellom svekker forskersamfunnet og
vitenskapens troverdighet.
Selv om det er stor forskjell mellom rene
resultatforfalskningerog
mi
svisendeforfatterlister,
synliggj~r
fellesbetegnelsen
vitenskapetig urede–
lighet
sammenhengen mellom de ulike grader av
normbrudd.Ivirkelighetendreierdet segmeromet
slagsetiskkontinuumavmerellermindrealvorlige
handlinger, enn om et klart juridisk skille meJlom
rett og galt (l)
Hvor vanlig er det?
Å
kartlegge forekorosten av vitenskapelig urede–
ligheterenumuligoppgave, bådefordi definisjonen
er uklar og fordi det dreier seg om forhold som
skjules og benektes.
På den internasjonale arena er det
avsl~rt
flere
merkverdige svindelaffrerer de senere år. Mest
kjent idenmedisinskeverdenerkanskjekardiologen
JohnDarsee vedHarvard som tidlig på 1980-tallet
forfalsket et hundretails arbeider i hjertefysiologi
og Robert Slutsky i San Diego som på det meste
publiseneennyoriginalartikkelhver tieodedagog
som ble
avsl~rt
som svindleri 1985 (5).
Orofanget av vitenskapdig uredelighet er blitt
kartlagt ved hjelp av
sp~rreunders~kelser
i
forskerrnilj~ene.
Blant 80 institusjonsledere og
redakt~rer
i Storbritannia var det i 1988 over halv–
parten som kjente til konkrete tilfeller av
vitenskapdig svindel (6). En
sp~rreunders~kelse
blant 119norskeprosjektledere i 1992visteat27%
kjente til konkrete tilfeller av uredelighet (7). Av
219 norske forskere som ble spurt om de kjente til
eksempler på uredelighet slik det er definert av
Norges forskningsråd (tabell l) i eget forsknings–
milj~
eller veddet fakultet dearbeidet, vardet 22%
som svarte ja. 3
o/o
kjente til eksempler på fabrika–
sjon eller forfalskning av resultater i sitt nrere
forskningsrnilj~,
og 10% visste om tilfeller med
plagiering eller tyveri av resuttater (8).
132
Svakheten ved slike
unders~kelser
erselvsagt at
flere svarere kan ha kjennskap til en og samme
episode, men det er verdt å merke seg at henimot
halvpartenavdespurtemenerat svindel imedisinsk
forskning er et problem også i Norge (7).
Orofanget av saker i de danske og norske organ–
ene som er opprettet for åvurdere vitenskapelig
uredelighet er irnidlertid beskjedent. Det danske
utvalgethar i
!~pet
av treårvurdert22saker,hvorav
tre er karaktensert som svindel (to tilfeller av
urettmessig forfatterskap og ett tilfelle av plagiat).
Det norskeutvalget hadde i sitt
f~rste
år tre saker til
vurdering, ingen av dem ble karakterisen som
vitenskapetig uredelighet.
Hva kan gj0res?
A
vsl~ringene
av flere svindelepisoder i USA på
1980-tallet, ofte ved kjente og prestisjetunge
institusjoner,
f~rte
til stor offentlig interesse for
problemet. Kongressmannen John Dingell stod
sentraJt iarbeidetmed åkartleggeomfanget av slik
svindel, og initiativet til denne
oppf~lgingen
ble
flyttet fradenvitenskapelige til denpolitiskearena.
Dette
f~rte
til det noen vii karakterisere som en
"heksejakt" på mulige svindlere. Et eksempel på
denne prosessen finnes i den såkalte Imanishi–
Kari-saken. Denne saken startet ved at Thereza
Imanishi-Kari publiserte en artikkel om anti–
stoffproduksjon hos transgene mus i
Cell
i 1986.
Kort tidsenerestilteenmedarbeiderveddetsamme
laboratoriet
sp~rsmål
ved noen av resultatene.
Mistaoken om svindel i denne saken fikk srerlig
stor oppmerksornhet fordi nobelprisvinneren fra
1975DavidBaltimorevarmedforfatterpåartikkel–
en. Saken, som har versert for ulike granskings–
kommisjoner og -komiteer i ti år,
f~rte
blant annet
til at DavidBaltimoremåtte trekke seg som presi–
dent ved Rockefeller University (9). Sammeren
1996ble til sist Imanishi-Kari ogBaltimoreendelig
frikjent for alleanklageravetdepartementalt anke–
organ, men deres tap av anseelse og forsknings–
bevilgninger imellomtiden er uopprettelig. Denne
saken er brukt som argument mot mye av arbeidet
mot vitenskapelig uredelighet iUSAog srerligmot
John Dingell og the Office of Research Integrity
(10,11).
Idenordiske landerdet
fagrnilj~ene
selvsomhar
tatt initiativ til åoppretteegneorganer for åvurdere
uredelighet i medisinsk forskning. Danmark var
f~rst
utemedopprettelsen avUtvalget
Vedr~rende
Klinisk Kemi i Norden 4, /996
